5
22. juli-assosiasjonen

Tittel:
Vi må snakke om Kevin
Sjanger:
Drama, Thriller
Varighet:
1 t. 52 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Ezra Miller
  • Tilda Swinton
  • John C. Reilly
Regissør:
Lynne Ramsay

Filmen VGs Jon Selås ikke må finne på å se har endelig premiere på norske kinoer. Hvor “endelig!” det vil føles her i Norge er jeg imidlertid fremdeles usikker på …

Så la oss snakke om Kevin. Kevin er gutten som ikke helt klarer å tilfredsstille sin mor Eva (Tilda Swinton). Vi følger hans oppvekst gjennom morens blodskutte øyne. Gutten er ond, tvers igjennom ugrei – muligens besatt av en demon, men dette er ingen grøsser. Det er et ubehagelig drama som balanserer på en sylskarp knivsegg – hundre meter over bakken. Det er regissør Lynne Ramsays utfordring å holde balansen.

Vi hopper litt fram og tilbake i tid, mellom før og etter Kevins brutale skolemassakre. Ja, det er jo ingen hemmelighet – og ikke nødvendigvis smart å holde hemmelig heller. Kevin låser en gjeng gymnasiaster inne i en hall for så å bruke dem som levende blinker for sitt dødelige skuddvåpen.

Ugjerningen er ikke omhyggelig fortalt eller vist fram, og mange vil kanskje prise seg lykkelige for det. Jeg mener imidlertid at opplevelsen hadde vært enda tyngre, på en litt nødvendig måte, om drapene hadde blitt tydeligere formidlet. Kontroversielt å si, kanskje, men forholdet mitt til ugjerningen blir litt for distansert til at jeg virkelig føler det på kroppen. For de som sitter med vonde referanser til virkeligheten blir naturligvis situasjonen en annen.

Når det er løst slik som nå blir det egentlig Tilda Swintons oppgave å overbevise oss om alvoret i Kevins gjerninger. Hun gjør i aller høyeste grad jobben slik både Golden Globe- og BAFTA-nominasjonen i sin tid indikerte. Og Ezra Miller imponerer også som selveste Kevin.

Dette er en film hvor enhver norsk seer fortjener et “lykke til!” i forkant av visningen.

Share Button