4
Abortmotstand er tidløst

Tittel:
En prest og en plage
Sjanger:
Dokumentar
Varighet:
1 t. 15 min.
Aldersgrense:
Tillatt for alle
Skuespillere:
  • Børre Knudsen
  • Ragnhild Knudsen
Regissør:
Fridtjof Kjæreng

Tidligere sloss man mot mer enn en reservasjonsrett. Man sloss mot Børre Knudsen.

Børre Knudsen var presten som ville reservere seg mot Norge – en stat som ville muliggjøre fri abort før tolvte svangerskapsuke. Han nektet å utføre sitt embete som statlig ansatt, og ville i hvert fall ikke åpne post fra staten. Det ville vært å hviske med djevelen, åpenbart.

I “En prest og en plage” blir vi kjent med Børre. Han inviterer oss med inn i livet og forteller om nå og da. Dette er ganske interessant, for det virker som at han, som folk flest, har rukket å bli godt kjent med seg selv på sine eldre dager. Man skulle nesten tro at han ganske enkelt var opprørsk fjortis en god stund lenger enn oss andre. Da han omsider ble over 70 år gammel kom han nemlig til å spørre seg selv: Hvem var det egentlig som var gal da jeg protesterte mot abort? Retorikken hans peker ingen fingre – i hvert fall ikke like skarpe fingre som før.

Hans perspektiv setter ikke nytt lys på debatten. Perspektivet er like gammelt som han selv, men hans alder og medfølgende erfaringer er verdifulle i seg selv – spesielt nå som stridsøksa er lagt vekk.

Det er tydelig at han har vært prest. Han er veltalen. Metaforene hans er like kjappe og passende som en kjapp sykkel som passer skikkelig godt. Jeg skulle ønske jeg var like god.

Børre har Parkinsons sykdom. Han var i mange år en pest og en plage for kvinnesaksforkjempere, og nå har han fått sin egen plage å hanske seg med. Gud er jammen meg uransakelig.

Når han drar på sykehuset for behandling, sier han takk for sist. Takket er tvetydig. Han har stort sett bare forlatt sykehus på to måter: I håndjern så han ikke kan bevege hendene – og i fatle så ikke hendene rister for mye.

“Jeg har naturligvis lurt på om jeg bare skulle tatt snarveien” forteller han og hentyder til selvmord. Sykdommen er dødsslitsom. Dermed har han fått et snev av nytt perspektiv på livet – og døden.

Likevel er han klar i talen. Når han dør vil han gjerne bli putta i en plastpose og slengt foran Stortinget. “Hva er vel en død kropp annet enn avfall?” spør han med statens retorikk i ryggen.

Dokumentaren er like verdifull som de fleste argumenter i abortsaken. Hvis man vil delta, bør man ha fått med seg alle sammen. Spesielt dette.

Share Button