4
Akkurat som forrige gang

Tittel:
22 Jump Street
Sjanger:
Komedie
Varighet:
1 t. 51 min.
Aldersgrense:
11
Skuespillere:
  • Jonah Hill
  • Channing Tatum
  • Ice Cube
  • Wyatt Russell
  • Peter Stormare
Regissør:
Christopher Miller, Phil Lord

Med Jump Street-gjengens egne selvironiske ord: Andre forsøk blir sjelden bedre.

Jonah Hill og Channing Tatum er tilbake som de to mer eller mindre inkompetente politipartnerne Jenko og Schmidt. Etter forrige oppdrags suksess (i “21 Jump Street” altså), er de klare til å infiltrere nok en skole på jakt etter bakmennen som har satt et nytt partydop i omløp. Akkurat som forrige gang – noe alle er påpasselige med å understreke hele filmen igjennom.

Det nye er at dopet denne gangen heter Whyphy og at det befinner seg på college. Altså et helt nytt sett med klisjeer og stereotyper å boltre seg i for Hill og Tatum. Og det gjør de til gagns. Filmen er oppskriftsmessig innom det meste som kan tulles med på college, som studentforeninger, forelesere, fotballag, fester og problematiske romkamerater. Og finalen sier seg selv – det må bli skurkejakt på “spring break” i Mexico.

Selv om vi har sett alt før, og for det meste er klar over hva som kommer, er “22 Jump Street” likevel småsjarmerende. Jenko og Schmidt er jo litt søte der de sliter med sine lite overbevisende infiltreringsteknikker, og heller ikke denne gangen kan de unngå å innta dopet de forsøker å stoppe ved et uhell.

Heldigvis er filmen og skuespillerne så klare på hva som skal gjenskapes at publikum er med på det meste. En overraskende lang, men overraskende morsom bonus er også avslutningen der minst tjue av de neste Jump Street-oppfølgerne presenteres. Og kanskje heller ikke så overraskende dukker Seth Rogen opp som erstatning for Hill i en av dem – dermed er selvironien komplett.

For å ha glede av denne filmen kan du trygt sette hjernen i sommerferiemodus. Du må tolerere barnslig og til tider altfor repeterende humor av typen “si noe kult når du kaster granaten”, hvorpå granaten kastes til replikken “si noe kult!” og liknende misforståelser som kan trekkes ut i det uendelige.

De to etterforskernes “bromance”-drama får dessuten i overkant mye plass. Det er en actionkomedie, og skuddvekslinger og biljakter er det faktisk nok av, men i stedet for å strekke seg ut i nærmere to timer, kunne kanskje noe av filmens tøyse-sentimentalitet vært kuttet.

Men alt i alt er “22 Jump Street” en helt OK komedie – omtrent som forrige gang.