3
Ånei, de snakker!

Tittel:
Walking with Dinosaurs
Sjanger:
Animasjon, Familie
Varighet:
1 t. 27 min.
Aldersgrense:
7
Regissør:
Barry Cook, Neil Nightingale
Originalstemmer:
  • Charlie Rowe
  • Karl Urban
  • Angourie Rice
  • Justin Long
Norske stemmer:
  • Anders Bye
  • Øistein "Blyant" Kristiansen
  • Per Christian Ellefsen
  • Jørn Hurum

For dinosaurentusiaster over åtte, kan “Walking with Dinosaurs” dessverre bli en pinefull opplevelse.

Ja, for det finnes flere som synes dinosaurer på film er stas, gjør det ikke? Det virker det ikke som om regissørene av “Walking with Dinosaurs” bryr seg nevneverdig om. Konseptet er jo både lovende og etterlengtet – BBCs gode, gamle dinosaurdokumentarer har blitt kinofilm. I 3D, selvfølgelig. Vekk med gamle, flate animasjoner og inn med sprell levende, “virkelige” dinosaurer. Så langt, så godt.

Men så var det å få til en historie som engasjerer i nærmere en og en halv time, da. Løsningen er Patchi, den lille pachyrhinosaurusen som opplever dinosaurlivets gleder og sorger gjennom sin oppvekst i flokken. Dinosaurene legger ut på vandring, spiser, blir spist, slåss, blir venner og fører slekta videre – som seg hør og bør.

Men det hele forstyrres av den lite morsomme fortellerfuglen Alex, som stadig ødelegger enhver følelsesladd scene med sine kommentarer. Innimellom, og tilsynelatende noe tilfeldig, får vi faktaopplysninger om dinosaurene lest opp av paleontolog Jørn Hurum i den norske versjonen. Og på toppen av det hele har vi en overpedagogisk rammefortelling som skal vise alle barn som enda ikke har tatt poenget, at fossiler er mer spennende enn de trodde.

Men det er ikke spesielt spennende. Og det er synd. For når sant skal sies er den opprinnelige og noe tørrere serien fra BBC mer nervepirrende enn denne filmen. Animasjonene i filmen er strålende, for all del – og det er jo perfekt for 3D. Men den småschizofrene blandingen av naturdokumentar og barne-TV-drama gjør ikke “Walking with Dinosaurs” noen tjenester. Som barnefilm kan den knapt måle seg med for eksempel “Lillefot og vennene hans”.

Spesielt på norsk blir det noe kleint over de overtydelige poengene og ikke minst hovedroller med navn som Patchi, Scowler og Junipher. Det er lov å slå av lyden, selvfølgelig, noe regissøren selv har poengtert. Men jeg mistenker at målgruppen likevel blir såpass smal at “Jurassic Park”-fans – som undertegnede – ikke er inkludert. Og det er det mest irriterende av alt.

Share Button