3
Animasjon uten pondus

Tittel:
Storkene
Sjanger:
Animasjon, Familie
Varighet:
1 t. 27 min.
Aldersgrense:
6
Regissør:
Nicholas Stolle, Doug Sweetland
Originalstemmer:
  • Andy Samberg
  • Katie Crown
  • Kelsey Grammer
  • Jennifer Aniston
  • Ty Burrell
Norske stemmer:
  • Christian Fredrik Mikkelsen
  • Silje Hagrim Dahl
  • Vidar Magnussen
  • Marie Blokhus

Det er ikke lett å lage animasjonsfilm som skal tilfredsstille nå om dagen. Pixar har lagt ned en høy standard, og “Storkene” klarer å aldri å nå de høyder – til tross for at den har mye luft under vingene.

Siden tidenes morgen har storkene levert babyer til vordende foreldre, men når en av storkene blir gal og vil beholde en baby må storkene omorganisere. Baby-leveranser blir lagt på hold og de starter opp et budfirma i stedet, men når babyen som ble beholdt blir gammel nok begynner hun å undre på sine ekte foreldre. Og ved en feiltagelse starter hun opp den nedstøvede maskinen som produserte babyer, og én ny baby blir laget. Nå er det opp til denne jenta (stemmelagt av Silje Hagrim Dahl) og én utvalgt stork, kalt Junior (stemmelagt av Christian Fredrik Mikkelsen) å levere babyen der den hører hjemme, men ikke uten at det er flere aktører som ønsker å stikke kjepper i hjulene deres…

Man kan lett ty til en klisjé som ordtaket “å hoppe etter Wirkola”, men når Pixar har produsert så mange standheftige og allsidige klassikere gjennom drøyt to tiår, så er det vanskelig å ikke dra inn mesterne innen amerikansk animasjon når det dukker opp en animert film fra et konkurrerende filmselskap. Denne gang er det tungvekterne hos Warner som forsøker, og forsøket er… helt greit. En ny animert filmklassiker er det slettes ikke, men noen minneverdige scener gjør at i hvert fall jeg og min sønn på 5 år har lagt vår elsk på en spesiell karakter, herlig stemmelagt av Vidar Magnussen.

Og det er kanskje der filmens problem ligger. Joda, den første akten er litt kjedelig og forutsigbar, men det store problemet er likevel at de to hovedkarakterene i filmen ikke har nok pondus til å bære filmen. De blir masete og litt for ivrige når de skal forsøke å overvinne meg som ser på filmen. De mangler rett og slett sjarm nok til å bli uforglemmelige, og dermed må filmen belage seg på at de små bikarakterene leverer sakene – noe et par av de faktisk også klarer å gjøre. Heldigvis for filmens handling begynner det å skje ting i andre akt, og dermed får man endelig en plotlinje som er noenlunde interessant å følge. Avslutningsakten er også helt grei, men uten at filmen har tråkket seg gjennom de aller fleste klisjéer som en animasjonsfilm kan makte.

Regien i filmen strammer seg til etter hvert som handlingen tar form, og jeg synes faktisk at budskapet i filmen kommer tydligere frem når det skjer. Og som familiefilm så trykker filmen på de rette knappene – selvfølgelig dynket i sukkerlake for å gjøre det litt søtt nok. “Storkene” er likevel ikke en komplett film og den har litt for mangler til å havne på “rett” side av terningkastskalaen.

 

Share Button