4
Anstendig fortsettelse

Tittel:
Fasandreperne
Sjanger:
Krim, Thriller
Varighet:
1 t. 59 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • David Dencik
  • Fares Fares
  • Pilou Asbæk
  • Nikolaj Lie Kaas
Regissør:
Mikkel Nørgaard

Nok en Jussi Adler-Olsen-krim har blitt film. Vi kan godt se flere.

Det er faktisk bare måneder siden “Kvinnen i buret” hadde norsk kinopremiere. Det var den gang drapsetterforskeren Carl (Nikolaj Lie Kaas) dreit seg ut på jobb og ble tildelt ansvaret for den nyoppstartede Avdeling Q. Her består oppgaven av å granske gamle henlagte saker og rapportere om eventuelle snodige funn.

Og det ble fort temmelig spennende. I “Fasandreperne” har Avdeling Q imidlertid gått tregere. Først når en livstrøtt gammel politimann fra nabodistriktet svipper innom, får Carl lyst til å løse drapsgåter igjen. Og denne er ikke mindre enn 20 år gammel.

“Fasandreperne” er en langt mer standardisert krim enn “Kvinnen i buret”. Og innen krimsjangeren er i grunnen alt som er litt standard en kvalitetsberøvelse. Et manus-minus. Derfor er det bortimot oppsiktsvekkende interessant å følge med på Mikkel Nørgaards andre Adler-Olsen-adapsjon. Kanskje blir det hele litt for lettbeint for eliteseere, men den store øvrigheten vil neppe se på tiden som tapt.

Når drapsmysteriet ikke er like spennende som i “Kvinnen i buret”, er det jammen godt at Avdeling Q er et artig sted. Carl er på sedvanlig vis en irriterende dust, assistenten Assad (Fares Fares) er filmseriens mest interessante (og fremdeles et aldri så lite mysterium i seg selv) og den nye sekretæren balanserer godt mellom handlekraftig og småredd. Avdeling Q er artig på grunn av personsammensetningen – og ikke minst formålet.

Jussi Adler-Olsen sitter nok på utallige uløste krimgåter, som alle på et eller annet tidspunkt blir snappet opp av Avdeling Q. Vi krysser fingrene for at det neste gang kan bli enda mer spennende enn “Fasandreperne”. Men vi kommer nok tilbake uansett.