3
Apokalypse nå?

Tittel:
X-Men: Apocalypse
Sjanger:
Action
Varighet:
2 t. 27 min.
Aldersgrense:
12
Skuespillere:
  • James McAvoy
  • Michael Fassbender
  • Jennifer Lawrence
  • Oscar Isaac
  • Rose Byrne
Regissør:
Bryan Singer

Alle gode ting er tydeligvis ikke tre.

“Vi kan alle være enige om at den tredje filmen alltid er verst”, bemerker filmens Jean Grey etter en kinotur til “Return of the Jedi”. Vanskelig å ta dissens med sånt etter å ha sett “X-Men: Apocalypse”, tredje film ut i den nyoppussa filmserien om superhelt-mutantene etter eminente “First Class” og helt ålreite “Days of Future Past”.

For som oppfølgere flest prøver “Apocalypse” å sette likhetstegn mellom adjektivene “større” og “bedre”. Actionscenene er mer eksplosive, trusselen mot global veldferd slemmere og karaktergalleriet nå en fullverdig generalforsamling. Premisset er at verdens første og tilfeldigvis også mektigste mutant har våknet til live etter en 5000 år lang høneblund, og lar morratrøttheten gå utover alle oss andre. Byer skal ødelegges, menneskeliv avsluttes, kaos innføres. Hvem kan stå i veien for sånt, mon tro? (Retorisk spørsmål.)

Bryan Singer er mannen som på mange måter har ansvaret for at man i disse dager ikke kan livnære seg som filmanmelder uten å bli tegneserie-conoisseur i samme slengen. Hans første “X-Men” i 2000 banet vei for alle tegneseriehelter som hadde gjemt seg i bladhyllene etter den popkulturelle atombomben som var “Batman og Robin” i 1997, og utløste en flodbølge av superheltfilmer som fortsatt anmasser seg i dag. Med “X-Men: Apocalypse” viser han imidlertid at læreguttene omsider har trumfet mesteren. “Apocalypse” mangler det meste av hva som gjorde Singers to første “X-Men”-filmer interessante i utgangspunktet: Den moralske hjerneføden.

I “X-Men” og “X2” malte Singer nyanserte bilder om mutanter som kjempet for og imot menneskelig aksept, begge med forståelige motiver. I “Apocalypse” er penselen betydelig bredre: En stor og stygg mutant er oddsfavoritt på første banehalvdel; på den andre stiller snille mutanter førsteellever på vegne av verdenssamfunnet. Kampen ender slik du tror. Verre blir det av at det totale antallet spillere på banen blir så overveldende at det er vanskelig å holde følge med alle sammen. Heltene man kjenner fra før får selvfølgelig sine soloraid, men for alle nyankomne innbyttere blir det vanskeligere å få markert seg.

Det gjelder særlig for Sophie Turners Jean Grey og normalt eminente Oscar Isaacs titulære skurkerolle. Apocalypse er X-Men-universets folkefiende nummer én, men gir i filmen aldri inntrykk av å være stort mer enn en ondsinnet bariton med underlig hudfarge. I en tid der Donald Trump stiller presidentkandidatur, blir slike ting litt for dagligdags.

Ikke mistforstå: “X-Men: Apocalypse” er en helt anstendig actionfilm. Den er imidlertid for dårlig strukturert, for dårlig skrevet og ja, for langtekkelig til å være den massive begivenheten Singer sikter etter. Men selvfølgelig: Dette er langt fra en bokstavelig apokalypse for “X-Men”-franchisen. Den har dessuten allerede funnet sted. Vi så alle “Origins: Wolverine”.

Share Button