6
Årets første sekser!

Tittel:
Melancholia
Sjanger:
Drama, Katastrofe
Varighet:
2 t. 15 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Kirsten Dunst
  • Charlotte Gainsbourg
  • Kiefer Sutherland
  • Alexander Skarsgård
  • John Hurt
  • Stellan Skarsgård
Regissør:
Lars von Trier

At jorden går under er i for seg ikke så spesielt lenger. Vi har sett det i 38 andre filmer. Det er likevel bare “Melancholia” som gir oss følelsen av apokalypse på kroppen.

Og det er temmelig ubehagelig, egentlig.

Lars von Trier er en kontroversiell mann. Ingen tvil om det. Men med det som utgangspunkt får han til langt mer enn å bli kastet ut av filmfestivalen i Cannes. Han kan også lage de flotteste filmer, noe “Melancholia” er hans siste bevis på. Filmen er alt annet enn typisk, men hver eneste scene har stor betydning for helheten.

“Melancholia” er delt opp i to deler. Første del dreier seg i all hovedsak om Justine (Kirsten Dunst). Hun har akkurat giftet seg med Michael (Alexander Skarsgård) og vi får omhyggelig følge med på bryllupsfesten etterpå. Justine trives ikke av en eller annen grunn.

I del to følger vi Justines søster Claire (Charlotte Gainsbourg) som begynner å frykte apokalypse ettersom at en planet ved navn Melancholia er på vei mot jorden. Mannen hennes John (Kiefer Sutherland) mener den kun vil passere og at det blir et fantastisk skue.

Alle vet vel hva som skjer. Filmplakatens tagline “En vakker film om verdens undergang” har sørget for det.

Vi venter med andre ord på det uungåelige. Men det vet naturligvis ikke karakterene i filmen. Og gjennom langtekkelige scener og nyanserte skildringer blir vi svært godt kjent med dem. Vi føler med dem, på en måte. Og det er nettopp dette som gjør filmen så fantastisk. Lars von Trier bruker masse tid på gjøre oss kjent med Justine og Michael og Claire og John – slik at vi skal føle et undergangens faktum på ryggen, vi også – i størst mulig grad.

Og det gjorde hvert fall jeg.

Bildene i filmen er i tillegg helt utrolige. Spesielt bildene i anslaget – akkompagnert av mektig Wagner. Men også de resterende komposisjonene utgjor hver for seg, i samarbeid med motiver og locations, et aldri si lite mesterstykke. Og sammen utgjør de er stort og flott mesterverk: “Melancholia”.

PS! Selv om dette er årets første sekser, betyr det ikke nødvendigvis at filmen er årets beste. Men ikke se bort ifra dét heller.

Share Button