2
Årets makkverk

Tittel:
R.I.P.D
Sjanger:
Action, Fantasy, Komedie
Varighet:
1 t. 36 min.
Aldersgrense:
11
Skuespillere:
  • Ryan Reynolds
  • Jeff Bridges
  • Kevin Bacon
  • Mary-Louise Parker
Regissør:
Robert Schwentke

Ryan Reynolds er Hollywoods nye varsellampe.

Det har alltid vært en liste med skuespillere i Hollywood hvis filmer man vet å ikke røre med pølseklype. Chris Rock, Ashton Kutcher og Jennifer Lopez er strålende eksempler. Til og med størrelser som Ben Affleck og Richard Gere tilbragte mye tid på lista på starten av 2000-tallet.

Men ingen av dem, absolutt ingen, kan vise til en CV av samme bedritenhet som Ryan Reynolds. “Green Lantern”, “The Proposal” og “The Change-Up” er kun et utvalg sure karameller fra Reynolds stadig påfylte twist-pose. Allikevel er fyren megastjerne. Tro det den som kan.

Når han nå har bestemt seg for å gjøre en “Men in Black”/”Dødelig våpen”-hybrid med selveste Jeff Bridges på laget, tenker du kanskje som meg: “Dette kan jo faktisk bli litt allright.”

Men… Nei.

“R.I.P.D” er trolig noe av det minst engasjerende og underholdende som har gått på norsk kino på denne siden av 2000s “Battlefield Earth”. Men der du i “Battlefield” i det minste kunne le av John Travoltas stormannsgalskap, har “R.I.P.D” lite annet å tilby deg enn å ta halvannen time av livet ditt du aldri får tilbake.

Reynolds spiller den kule og småkorrupte snuten Nick, som tar ferden opp til himmelen etter å ha blitt skutt og drept av sin enda mer korrupte partner. Han kommer seg imidlertid aldri dit, da han på veien plutselig havner innom kontorene til The Rest in Peace Department, en overjordisk politiorganisasjon hvis oppgave er å fange døde karer som har sneket seg ned på jorda.

Reynolds takker noe motvillig ja til det uortodokse jobbtilbudet, og får selvfølgelig etatens største grinebiter med på laget: Jeff Bridges’ oppgulp av sin egen rolle som kåbbåien Rooster Cogburn fra “True Grit”. Deretter går det selvfølgelig slag i slag, i beste “buddy cop”-stil.

Problemet er bare at Bridges og Reynolds ikke er noen ny Mel Gibson og Danny Glover-kombo. De er ikke engang på Will Smith og Tommy Lee Jones’ nivå. Reynolds spiller sin sedvanlige kjekkas på autopilot, mens Jeff Bridges går rundt og spytter eder og galle til alle som måtte være mottakelig.

Handlingen er ribbet for alt som kan kalles humor og overraskelser, og manuset er så platt at jeg bokstavelig talt ikke finner ord. Filmen virker å være mest opptatt av å gjøre seg ferdig med prosessen, noe jeg strengt tatt ikke kan klandre den for. Dette er så nærme tortur man kommer på et sted man kan knaske popcorn.

Det finnes ikke én morsomhet, knapt noen kule actionscener, og oseaner av venstrehåndsarbeid fra effektavdelingen. “R.I.P.D” er ikke verdt harddisken den ligger på. Det skal egentlig ikke værra mulig. Men det er det, likevel.

Ros skal allikevel deles ut til de som ros fortjener. Og regissør Robert Schwentke skal ha gratulasjoner for å ha stjålet prisen for årets soleklart verste film, flere hestehoder foran den femte “Die Hard”-filmen.

“R.I.P.D” gir meg ingen hvile. Kun en sjelvende frykt for å måtte se noe like dårlig som dette på kino igjen.

Jo, forresten: Filmen er basert på tegneserien med samme navn. Men hvem pokker bryr seg?