6
Artisten som lo av rehab

Tittel:
Amy
Sjanger:
Biografi, Dokumentar, Musikk
Varighet:
2 t. 8 min.
Aldersgrense:
9
Skuespillere:
  • Amy Winehouse
  • Yasiin Bey
  • Mark Ronson
  • Tony Bennett
  • Pete Doherty
Regissør:
Asif Kapadia

Amy Winehouse gjorde grand slam i musikkverdenen med låta “Rehab”, en sang om hvordan hun avslo behandling av rusproblemer.

Etter et par års dramatisk kunstpause døde hun av alkoholforgiftning, og den snusfornuftige vitsen gled som en bølge over jordkloden: Kanskje det hadde vært litt lurt å dra på rehab likevel?

Men det er alltid en større historie bak rus og mentalhelseproblemer, og Asif Kapadias dokumentar dykker dypt inn i stjerneskuddets prolog. Hvordan kunne en usikker, men utagerende jødisk jente fra Camden reise seg med verdiene i behold i en bransje som er kunstigere enn urinprøven til en proffsyklist? Hvorfor rotet hun seg inn i en selvdestruktiv renneløkke? Hva var det som tippet henne over kanten?

“Amy” maler et hjerteskjærende bilde av en artist i bristepunktet mellom talent, avhengighet, lidelse og kjærlighet. Alle intervjuobjekter insisterer på at frøken Winehouse var noe helt unikt, en ekte jazzsangerinne i samme himmelrom som Ella og Billie Holiday – og etter hvert som filmen avdekker hennes korte karriere, blir det vanskelig å være uenig. Gjennom opptak etter knudrete opptak får musikken fortalt sin egen historie, og Amys lyriske genistreker vitner om at det var et våkent hode som opplevde alt dette. Hun forteller oss at hun skriver sannheten om seg selv, men aldri uten å legge på en punchline.

Og det hele er skildret utelukkende over gamle opptak (med unntak av noen sneaky droneshots som knytter det hele sammen). Filmen er takknemlig fri for intervjuer av venner og kolleger som for anledningen har plassert lenestolen i den mest pittoreske delen av leiligheten og byttet ut alle bøkene i bokhylla med Tolstoj og Homer. Det visuelle bakteppet er iblant private bilder fra en biltur, eller videologgene til talentspeider Nick Shymansky – andre ganger er det vakre studioshots eller skamløse pressebilder fra steder pressen ikke burde være, men vi presenteres aldri for noe som ikke føles personlig og virkelig.

Her ser også filmskaperen sitt snitt til å kryssklippe inn sin egen tolkning, og deler ut skurkediplom til et par nøkkelpersoner i Amys krets. Det er også brutalt å se hvordan paparazzi-gribbene kaster seg villere over mennesket jo verre hun står til psykisk, og låst i denne spiralen virker undergangen uunngåelig. Det kan virke som om Asif retter kritikken i alle de riktige retningene, men man kan jo aldri vite. Sånn er dokumentar.

Men “Amy” handler egentlig ikke om skyldspørsmål eller samfunnsproblemer. Det handler om en kvinne som kan vinne fem Grammyer og med ensom distanse innrømme at alt bare er kjedelig uten dop. Det handler om en kunstner som var for flink til å forbli ukjent, for syk til å takle berømmelsen, og for interessant til at folk lot henne være i fred.