Auda, for noen skuffelser!

Det er ålreit å se film. Ganske kult, faktisk. Dette skyldes at den jevne film er fornøyelig. Men heldigvis er ikke alle filmer jevne: Noen er digre skuffelser!

Derfor har vi i filmsnakk.no tatt for oss filmåret 2013 og funnet de aller største av disse skuffelsene. Våre dommer er basert på generell filmopplevelse, men tar også i betraktning filmens potensial og forventninger knyttet til den.

Denne lista henger altså delvis sammen med fjorårets liste over hva vi gledet oss mest til.

Melinda Sue Gordon / Warner Bros. / Legendary Pictures

10. The Hangover III

Det er naturligvis begrenset hvor høye forventninger man kan ha til tredje film i en komedietrilogi. “Politiskolen” står som kroneksempelet på at det stort sett går én vei. Det hersker likevel enighet om at “Hangover” tok komedien til et nytt nivå, og den ble tatt svært godt imot. Tredje film i rekka gjør dog ikke så mye annet enn å surfe på forgjengernes vittigheter – men uten hovedingrediensen: Hangoveren! All ære for å prøve noe annet, men da kunne det like gjerne vært noe helt annet.

Zachary Quinto, Chris Pine - Star Trek Into Darkness9. Star Trek Into Darkness

J.J. Abrams gjorde det vanskelig for seg selv da han regisserte “Star Trek” i 2009. Den ble jo så bra! Den introduserte de gamle heltene til en ny tidslinje. Merkelig nok ble dette en tidslinje der heltene blir overskygget av skurkene. Sindre Grading heiet på skurken, og han var nok ikke den eneste. Kirk og Spock ble nærmest parodier på seg selv mens Kahn var ny og frisk. Men misforstå oss rett: “Star Trek Into Darkness” er storslagen, den. Uheldigvis også en storslagen skuffelse.

Hugh Jackman, Anne Hathaway - Les Misérables8. Les Misérables

“Les Misérables” har blitt satt opp utallige ganger på utallige teatre. Men den pleier ikke å bli satt opp med et budsjett på 380.000.000 kroner. Med slike summer får man en storslagen teateropplevelse, og det var kanskje akkurat det vi fikk. Problemet er at den ble vist på kino. Det ble litt for kunstig og pompøst for storskjermen. Her kan vi kanskje klandre oss selv, her vi sitter urokkelig på våre forventninger om kinofilmer. Men vi er ikke helt fremmed for musikaler, altså. Disney har jo lært oss at synging på kino kan være artig. “Les Misérables” skal riktignok ikke være artig, men helst mer enn en blanding av ensformig sang og tårer.

Tobey Maguire, Leonardo DiCaprio, Carey Mulligan, Joel Edgerton - Den store Gatsby7. Den store Gatsby

Baz Luhrman lager sære filmer. Man kan altså ikke forvente at konvensjoner blir fulgt. Snarere tvert imot. Luhrman er ikke redd for å snuble, men vår Øystein Tronsli Drabløs skrev at han denne gangen nesten gikk spektakulært på trynet. “Den store Gatsby” er nemlig en hodepine som all verdens Paracet ikke kan kurere. Når jeg får hodepine blir jeg ganske skuffa. Men Luhrman anser kanskje hodepine som et multimodalt virkemiddel?

Brad Pitt, Michael Fassbender - The Counselor6. The Counselor

Denne filmen kunne ikke unngå høye forventninger. De mange store navnene tilknyttet prosjektet var i seg selv en oppskrift på skuffelse. Filmen er skrevet av Cormac McCarthy som også har skrevet romanen “No Country for Old Men”. Regissør Ridley Scott skulle kunne behandle teksten svært godt – skulle man tro. Den gang ei. Lovord ble det lite av. Filmen inneholder storslagne henrettelser. Filmen er selv både bøddel og offer.

Michael Caine, Woody Harrelson - Now You See Me5. Now You See Me

Ens integritet som filmanmelder henger i en tynn tråd hvis man presterer å si at “denne filmen var så skuffende at jeg gikk før den var ferdig”. Derfor skal vi ikke si det. Redaksjonen er heldigvis enig i at interessen ikke akkurat økte i løpet av filmen. Vi hadde håpet på mystikk og lurerier som hadde gjort Houdini stolt, men jeg tror ikke engang mora til Jesse Eisenberg ble stolt av dette. Vi kan muligens skylde på den sølete regissøren Louis Leterrier.

Johnny Depp - The Lone Ranger4. The Lone Ranger

Trailerne til “The Lone Ranger” så svært lovende ut. Her var et passe storslagent actioneventyr som ikke tok seg selv særlig alvorlig. Kunne det slå feil? Jepp. Nesten alt gikk galt. “The Lone Ranger” stinket av håp om en ny innbringende franchise for Disney. Den ble “Pirates of the Caribbean” i ørkenen. Den var altså helt tørr. Som å drikke sand fra et pent glass.

Bruce Willis, Jai Courtney - A Good Day to Die Hard3. A Good Day to Die Hard

Hva er det man gleder seg til når man drar for å se Bruce Willis på kino? Jo, man gleder seg til alle scenene der han ikke er med. Man gleder seg til å se stuntmannen hans. Eplekjekke replikker levert av Willis er ikke annet enn velplassert krydder. I “A Good Day to Die Hard” er actionscenene forglemmelige. Og hva står man igjen med da? Skuffelse.

Henry Cavill - Man of Steel2. Man of Steel

Det er ikke hver dag man blir fortalt en historie man har blitt fortalt en million ganger før. Eller kanskje det er hver dag ..? Det føltes i hvert fall ikke helt nytt da vi nå ble fortalt om Supermann igjen. De største forventningene var det kanskje Christopher Nolan som sørget for da det ble klart at han skulle bidra på manusfronten. Likevel ble det ikke mer enn enda en film i rekka. Den var rett og slett ikke helt super.

Jim Carrey, Aaron Taylor-Johnson - Kick-Ass 21. Kick-Ass 2

Da vi så “Kick-Ass” hadde vi aldri sett maken. Begeistringa uteble etter “Kick-Ass 2”, en film som var veldig slurvete. Slike kontraster avler naturligvis skuffelse. Den generelle skylda har blitt rettet mot regissør Jeff Wadlow, som kan plassere “Kick-Ass 2” sammen med de andre halvhjerta filmene sine. Skuffelse var strengt tatt uunngåelig. Det hjalp heller ikke at rollefiguren Kick-Ass var en fyr man rakk å bli glad i. Vi var kamerater, vi. Men nå disser folk kameraten vår. Vi disser han faktisk selv. Kick-Ass ble plutselig temmelig teit.

Hva er du mest skuffet over?

Share Button