3
Bakglatt

Tittel:
Birkebeinerne
Sjanger:
Action, Drama, Eventyr
Varighet:
1 t. 36 min.
Aldersgrense:
12
Skuespillere:
  • Jakob Oftebro
  • Kristoffer Hivju
  • Pål Sverre Valheim Hagen
  • Nikolaj Lie Kaas
  • Thorbjørn Harr
Regissør:
Nils Gaup

Nils Gaup & co. snubler seg oppover fjellheimen.

Greit nok: Det er litt deilig å oppleve Birkerbeinerrennet uten den normalt påfølgende Facebook-okkupasjonen av selvfornøyde Instagram-friskuser. Dessverre det eneste som er oppriktig deilig med filmatiseringen av nasjonens største skiprestasjon (sorry, Dæhlie).

Året er 1204. De kongelojale birkebeinerne og kirkesponsede baglerne kriger om kontrollen over Norge. Kong Sverre blir myrdet av sin egen bror, og etterlater seg en uekte sønn som eneste håp mot kristi frelse. Til å beskytte kongsemnet settes to birkebeinere som skal frakte poden over Rena til birkebeinernes festning – med baglerne hakk i hæl.

Kinomat som “Birkebeinerne” er langt fra hverdagskost. Et storslått hjemmelaget epos om konger i krig, basert på et av de beste kapitlene i eventyrboka vi kaller Norgeshistorien. Slikt bør man klare å få mer ut av. Og da er ikke de 51 millioner kronene som har gått med på å realisere filmatiseringen tatt med i regnestykket. Dessverre er det lite som er storslått med “Birkebeinerne”, og på papiret virker den faktisk å ha mer til felles med kantinemiddagene NFI ellers spanderer: Spilletiden er så vidt over de obligatoriske 90 minutter, manuset skrevet med blekkgjerrig penn, og mye av skuespillet like stivt som skiene det framføres på.

Jeg vet: Statsborgerskapet henger i en tynn tråd nå. Men at et stafettlag bestående av Nils Gaup, Jakob Oftebro og “Ondskapen”-fotograf Peter Mokrosinski ikke klarer å levere en bedre runde enn det bakglatte og snublende pliktløpet “Birkebeinerne” har blitt, er smått utrolig. Det skytes flere bomskudd her enn den første måneden med allmenn bevæpning av norsk politi.

Riktignok få fra Mokrosinski, som fyller “Birkebeinerne” så proppfull av vakre naturbilder at man aldri helt kan utelukke muligheten for at det er en påkostet reklamefilm for Den Norske Turistforening man ser på her.

I all hovedsak er det i manus og regi løskruttet sitter. “Birkebeinerne” favner enkelt og greit ikke bredt nok. Den tar seg ikke bryet med å bygge ut andre karakterer enn Oftebro og Hivju, ei heller skildre omfanget av borgerkrigen som visstnok raser rundt dem. Det snakkes mye om det, men det gjennom dialog med en mild eim av amatørteater. Noe som igjen gjør det vanskelig for Oftebro, Hivju – og alle de andre norske kjentfolkene som popper opp overalt – å briljere.

“Birkebeinerne” er norsk film på sitt aller største. Og om ikke annet, fortjener Nils Gaup & co. honnør for forsøket. “Birkebeinerne” bærer likevel litt for mye preg av å nettopp være en prototyp på norskprodusert epos: Den har godt synlige voksesmerter. Fotografi, kostymer og lyddesign er imidlertid bortimot toppklasse, og så fort manusarbeidet tar de igjen, kan det bli spennende å se flere filmer type “Birkebeinerne”.

Filmvettregel nr. 1: Om man skal på storslått middelalderskirenn over fjellet, kan det være lurt å smøre litt tjukkere på. (Dog ikke for mye.)