3
Bamse, verdens sterkeste treer

Tittel:
Bamse og tyvenes by
Sjanger:
Animasjon, Eventyr, Familie
Varighet:
1 t. 5 min.
Aldersgrense:
Tillatt for alle
Regissør:
Christian Ryltenius
Originalstemmer:
  • Peter Haber
  • Morgan Alling
  • Steve Kratz
  • Magnus Härenstam
Norske stemmer:
  • Espen Beranek-Holm
  • Nicolay Lange-Nielsen
  • Anders Hatlo

Jeg holdt på å dette av stolen første gang Bamse åpnet munnen.

Nå skal jeg ikke skryte på meg et voldsomt forhold til franchisen, men jeg hadde virkelig ikke forestilt meg at den søte lille skapningen var en brummende, førti år gammel barnefar. Men det visste kanskje du, og jeg skal ikke kalle deg nørd før du snur ryggen til.

Verdens sterkeste bjørn har ryddet opp i byen (som etter malen sikkert heter “By”), og alle skurkene har blitt rehabilitert til vanlige jobber. Men reven Reinhardt trives ikke med ærlig arbeid, og han lurer de gamle skurkene til å tro at Bamse ikke bryr seg om dem. For å hindre at bjørnen stikker kjepper i hjulene for ham, kidnapper han også Bamses bestemor. Uten hennes dunderhonning er Bamse maktesløs, og de onde skurkene kan forsyne seg med godteri uten å betale for det først.

“Bamse og tyvenes by” er en klassisk superhelthistorie for små barn. Den er helt kompetent animert, og plottet er lett å følge med på. I sin enkelhet er den dermed også ribbet for kunstferdighet (som i fjorårets mesterlige “Ernest og Celestine”), og det er tørke på subtekst og nyansert moral.

Det er enkelt å kritisere barnefilm for å gå ut ifra at barn er idioter; men det krever en sveiseblind optimisme å forestille seg at film for femåringer ikke bør tilrettelegges i det hele tatt. Det handler ikke om å redusere omtanken som legges i verket, slik som i denne oppkastklatten. Nei, det de minste trenger hjelp med, er eksposisjon. De har ikke erfaring nok til å forstå slikt som at vinter er en naturlig bekymring for bondefamilier på 1800-tallet, eller at det lille blikket under middagen betød at hovedpersonen var gravid. Fakta kan ikke legges inn subtilt på denne måten, og derfor er det greit at fortelleren minner oss på hvem, hva og hvorfor ting skjer i Bamse-universet.

På den annen side går overtydelighet ut over de pårørende, og denne filmen sikter ikke på å holde foreldrenes oppmerksomhet. Dessuten kan “Bamse og tyvenes by” være ganske brutal for de minste. På ett tidspunkt synger skurkene en spottende sang for Bamse, om at han er for svak til å redde vennene sine. Scenen likner litt for mye på Herodes’ nidvise fra “Jesus Christ Superstar” til at det var helt behagelig. Rett etterpå følger den offentlige henrettelsen av Bamse, Lille Hopp og skilpadden Skallmann, som ender i øyensynlig tragedie. Skurkene har til og med tid til å innse at de har gått fra å naske sukkertøy til å myrde barn i kaldt blod, før det avsløres at det hele gikk bra.

Alt i alt er dette en helt ålreit film om den svenske nasjonalskatten Bamse, med litt for lite dybde til å være et must for barnefamilier. Men de yngste barna trenger nok å ha en voksen der, og du får håpe at det ikke blir deg.

Share Button