2
Marvel vinner

Tittel:
Batman v Superman: Dawn of Justice
Sjanger:
Action
Varighet:
2 t. 31 min.
Aldersgrense:
12
Skuespillere:
  • Ben Affleck
  • Henry Cavill
  • Amy Adams
  • Jessie Eisenberg
  • Jeremy Irons
Regissør:
Zack Snyder

I tvekampen mellom DC Comics’ mest populære superhelter er det Marvel som stikker av med seieren.

For selv om Marvel (i etterpåklokskapens lys) gikk på en liten smell med “Age of Ultron”, er det ingenting mot den helt enkelt fenomenale fiaskoen “Batman v Superman: Dawn of Justice” har blitt.

Her er opplegget: Batman er sur på Superman fordi sistnevnte jevnet en by med jorden sist han var i aksjon (sett i “Man of Steel”), og ser på det trikotantrukne romvesenet som en trussel. Superman er heller ikke superfan av Batmans metoder, og de to barker sammen. Heldigvis viser det seg at begges mødre har samme fornavn, noe som får dem til å begrave stridsøksen, og heller forene seg i kampen mot den onde Lex Luthor – som har trukket i trådene hele tiden. Wonder Woman dukker også opp. Av en eller annen grunn.

Neida, du leste riktig. Batman og Supermans storslagne konflikt løses ved at førstnevnte får vite at Supermans foreløpig nålevende mamma heter det samme som hans avdøde. Helt seriøst. Og om du ikke syns det var ille nok, har manusforfatter David S. Goyer og Chris Terrio langt mer på lager. Uten at man kan avsløre alt: Det noen vil kalle advarende folkeopplysning, vil andre kalle spoilers. La det likevel være sagt at manuset bak “Batman v Superman” er noen av de mest tilfeldig sammensatte, totalt usammenhengende sidene noengang samlet i samme perm. Filmene spyr ut referanser til hendelser og figurer publikum aldri har sett, antyder ting ingen andre enn den mest hardbarkede tegneseriefansen har hørt om, og forteller en historie så usannsynlig selvhøytidelig og pretensiøs at Karl Ove Knausgård ville satt barndomstraumene i vrangstrupen. Det sentrale moralske spørsmålet i filmen, altså hvorvidt helter med guddommelige krefter skal få operere uten menneskelig samtykke, har forøvrig vært nybegynnerpensum i superheltsjangeren siden første utgave “X-Men” (2001).

Det hjelper fint lite at filmen er regissert av Zack Snyder, den menneskelige varianten av klisjeen “form over innhold”. Snyder har sjelden vist større motstand mot dialog og karakterutvikling enn han har i “Batman v Superman”. Det setter han ikke i noe bedre lys at Batmans forrige regissør var Christopher Nolan. Slikt kaller man divisjonsforskjell, og Batman har definitivt rykka ned.

Snakker om nedrykk: Henry Cavills skildring av Superman er så stoisk og intetsigende at den setter Christopher Reeves tolkning i et Oscar-verdig lys. Ben Affleck klarer i det minste å gjøre Batman til en fengslende fyr, med spor av både frykt og hat. Jessie Eisenberg spiller Lex Luthor. Eller en litt tilskrudd Mark Zuckerberg, man kan aldri være helt sikker. I det minste er Eisenberg et element ved filmen som vekker engasjement, om ikke alltid av den ålreite typen. Noe det ellers er lite av i filmens 151 minutter. Jepp, 151 minutter. Eller to og en halv time, om du vil. Vil du bruke tiden din på noe mer produktivt å se på? Åpne malingspannet, og se hva som skjer.

“Batman v Superman” er kanskje ikke den verste superheltfilmen som har sett dagens lys, men definitivt den mest skuffende. Eller burde man si ufortjent opphausede? Uansett: Bataljen mellom verdens to største superhelter er et eneste stort nederlag. Bortsett fra for Marvel, selvfølgelig.