5
Beste “Alien”-kopi siden ’79

Tittel:
Life
Sjanger:
Alien, Grøsser, Science fiction
Varighet:
1 t. 43 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Ryan Reynolds
  • Rebecca Ferguson
  • Jake Gyllenhaal
  • Hiroyuki Sanada
Regissør:
Daniel Espinosa

“Life” går “Alien: Covenant” i næringen. Og i forkjøpet.

En gruppe astronauter havner i livsfare når en utenomjordisk livsform de har plukket med seg fra en ikke-kartlagt planet plutselig bestemmer seg for tredjegrads nærkontakt av typen man ikke kommer levende ifra. Det handlingsreferatet lyder kanskje ikke ukjent?

“Life” er en modernisert blåkopi av plantegningene til Ridley Scotts fortsatt legendariske “Alien” fra 1979. Og selv om den langt ifra er førstemann til å forsøke å få det lynnedslaget i reprise, er “Life” nærmere enn noen andre tidligere har kommet. Et bedre kompliment kan man ikke gi en sci-fi-grøsser av dette formatet. Litt som andreplass i en sjakkturnering med Magnus Carlsen på oppmøtelista.

“Life” har lett grundig i filmbiblioteket. Sett bort ifra skrekkscenarioet fra “Alien”, låner den ikke så rent lite av den vitenskapelige handlingsforankringen og “vektløse” kameraføringen til Alfonso Cuaróns Oscar-grossist “Gravity” heller. Blandingsforholdene er bortimot perfekte. “Life” er etter forholdene såpass troverdig sci-fi-skrekk at slitasjeskader på møbelkanter bør påregnes i kulturbudsjettet allerede inneværende år. Noe som også hindrer dens filmatiske skavanker og handlingsmessige snarveier (det er et par, for å si det sånn) i å fremgå umiddelbart, men heller komme smygende i etterkant. Det vil si: Så lenge den har spilletid holder “Life” liv i skrekken.

Mye av det har selvfølgelig å gjøre med castingen. Hvem vil vel se Ryan Reynolds, Jake Gyllenhaal og Rebecca Ferguson bli tatt av dage av et gjennomsiktig tentakkelmonster fra Mars? Nettopp. Som “Kong: Skull Island” for et par uker siden kommer “Life” fint unna mangelen på annen karakterutvikling enn publikums håp om deres overlevelse. Ikke at det er mangel på tragiske bakgrunner eller motivasjon for overlevelse hos verken Reynolds, Gyllenhaal, Ferguson eller øvrige besetningsmedlemmer.

Framfor filmatisk kvalitet, utmerker “Life” seg likevel mest på timingen. Det er nemlig ikke mer enn snaue to måneder til “Alien: Covenant”. “Life” stjeler oppskriften foran nesen på kokken som lagde den.

Tyveriet er upåklagelig gjennomført. Regissør Daniel Espinosa, som endelig treffer etter to bomskudd på blinken der det står “ny svensk suksessimport i Hollywood”, mestrer sci-fi-sjangeren til fingerspissene. Han glatter fint over sprekker i logikk og annen slurv, først og fremst de mange intellektuelt tvilsomme beslutningene tatt av folk vi blir fortalt skal være smarte nok til å vite bedre.

“Life” er, om ikke dynamitt, så i hvert fall en kinaputt med usedvanlig bred sprengningsradius. Intellektuelt eller filosofisk har den ikke mye å fare med (selv om den selv åpenbart tror det motsatte), men som unnskyldning for drøyt popkorninntak og overstadig nærkontakt med personen i sidesetet, fungerer “Life” bedre enn det meste. De tre siste innslagene i “Alien”-serien inkludert (heisann, “Prometheus”). “Alien: Covenant” har mye å bevise dersom kopien ikke skal ha forbigått originalen.

Share Button