4
Affleck med kjærlighetsproblemer

Tittel:
To the Wonder
Sjanger:
Drama, Romantikk
Varighet:
1 t. 52 min.
Aldersgrense:
Tillatt for alle
Skuespillere:
  • Ben Affleck
  • Javier Bardem
  • Olga Kurylenko
  • Rachel McAdams
  • Charles Baker
Regissør:
Terrence Malick

Sjelden har vel Ben Affleck sagt så lite i løpet av en film som i “To the Wonder”. I stedet får vi se ham forelsket, usikker, lidenskapelig og sinna. 

Et ungt par er nyforelsket og lykkelige i Paris. Klisjé? Ja. Men kameravinkelen er utradisjonell og dialogen uteblir, så kanskje er det ikke så klisjé likevel. Vi følger Neil (Ben Affleck) og Marina (Olga Kurylenko) fra de som nyforelskede utforsker Paris og omegn, til de prøver å starte et liv sammen i Oklahoma, USA. De får problemer, blant annet på grunn av Marinas ti år gamle datter, som ikke takler den nye tilværelsen hos sin stefar så godt. De bryter opp, men finner tilbake til hverandre igjen, og alt med mye drama og stor lidenskap.

De første 20 minuttene kunne jeg ikke tenke på så mye annet enn om hvorvidt vi skulle få høre Ben Affleck snakke fransk eller ikke. Jeg kan røpe så mye som at det får vi dessverre ikke, fordi i denne filmen er det ingen som bryr seg om at folk åpenbart snakker ulike språk til hverandre. Det aller meste av handlingen blir fortalt gjennom monologer på fransk og spansk (og litt engelsk), som ikke alltid ser ut til å ha en direkte sammenheng med den øvrige handlingen. Ganske forvirrende, men de svært få dialogene som faktisk er med i filmen, er i det minste nødvendige for at publikum skal kunne følge med på handlingen.

Et høydepunkt i filmen er utvilsomt multitalentet Javier Bardem. Han gir liv på lerretet til en katolsk prest som sliter med ensomhet og tvil på egen tro. Han gjør den desidert beste skuespillerprestasjonen i filmen, og er med på å løfte filmen både ett og to hakk. De andre skuespillerne gjør heller ikke dårlige prestasjoner, men det er ingen som imponerer nevneverdig.

“To the Wonder” er en kunstfilm, med dokumentarlignende filming og klipping. Den har fantastisk flotte foto og et vakkert lydspor, men historien har ingen klar framdrift eller kronologi, noe som kan både pirre og irritere. For meg er det mest forvirrende, og det ender opp med at jeg kjeder meg i perioder av filmen. Alle de store ordene og dramatiske, til dels barnslige, reaksjonene virker tidvis påtatte og uekte.

Jeg vil kalle filmen pompøs, men man må se den i sammenheng med sin sjanger og hva regissør og manusforfatter Terrence Malick tidligere har laget. Mange sammenligner denne med “The Tree of Life” fra 2011, som fikk tre Oscar-nominasjoner, og som ble både elsket og hatet av filmkritikere og publikum. Jeg er bare sånn midt på treet begeistret for “To the Wonder”, så det blir med andre ord spennende å se hva slags mottakelse Malick får denne gangen.