4
Bevegende sansemangel

Tittel:
Historien om Marie
Sjanger:
Drama
Varighet:
1 t. 34 min.
Aldersgrense:
7
Skuespillere:
  • Isabelle Carré
  • Ariana Rivoire
  • Brigitte Catillon
  • Noémie Churlet
Regissør:
Jean-Pierre Améris

“Historien om Marie” er godt fortalt. Men den mangler likevel én vesentlig ting – sanselige virkemidler. Eller gjør den egentlig det?

Jentungen Marie Heurtin mangler det i hvert fall – bare på motsatt vis. Hun mangler synet, og hun mangler hørselen – utvilsomt en lei kombo sansemangel. Det er jo faktisk de eneste to sansene som er i bruk når en fortelling formidles på kinolerretet.

Marie lever i bygde-Frankrike på slutten av 1800-tallet. Foreldrene aner ikke hva de skal gjøre med henne – de eneste som har tilbudt seg å hjelpe er et institutt for åndssvake. Vel, det være seg helt til en av lærerne på et døvekloster ser på det som sitt kall å hjelpe den stakkars jenta. Klosterets overhode var først motvillig, men så fikk læreren lov. Og så begynte den lange og vanskelige prosessen for å bedre Maries liv.

Basert på en sann historie, bare så det er sagt. En historie som definitivt har gjort seg fortjent til å bli gjenfortalt. Lærerens pågangsmot, Maries dyriske vesen, fortvilelsen … og etter hvert små fremskritt.

Er det ikke så håpløst likevel ..? Jo. Eller kanskje ikke ..? Jo. Eller … vent litt.

Prosesser tar seg som regel alltid godt ut på kino, forutsatt at fremgang og tilbakesteg er smart balansert. Det er de absolutt i “Historien om Marie”. Filmen oser i tillegg av varme og kjærlighet. Her skal det godt gjøres å gi blanke.

Det kunne imidlertid vært morsomt å forsøke å ta oss seere lengre inn i Maries tilværelse. Men i stedet for å droppe lyd til tider, har regissør Jean-Pierre Améris sparket opp volumet på lyd vi vanligvis ikke tenker over. Og med det skaper han en bevissthet vi absolutt kan trenge i møte med døve personer.

Kontrastene uteblir, altså. Men ikke ettertanken.