3
Bibelen – nå i 3D!

Tittel:
Exodus: Gods and Kings
Sjanger:
Action, Drama, Eventyr, Katastrofe
Varighet:
2 t. 30 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Christian Bale
  • Joel Edgerton
  • John Turturro
  • Aaron Paul
  • Ben Mendelsohn
  • Sigourney Weaver
Regissør:
Ridley Scott

Israelitter har vært i hardt vær i det siste, men det er intet nytt. Ironisk nok er det nettopp været som stjeler publikums oppmerksomhet i Ridley Scotts “Exodus: Gods and Kings”. Alt annet blekner. Guder inkludert. Været er tross alt veldig hardt.

Mens været er tøft, er “Exodus: Gods and Kings” feig. Bortsett fra enkelte kreative valg fremstår filmen som en litt for lang søndagsskoletime for voksne. Moses (Christian Bale) vokser opp i Egypt som egypter og kamerat av Ramses (Joel Edgerton) og yndling av farao Seti (John Turturro). Etter hvert finner Ramses ut av Moses’ egentlige opphav, og forviser ham. Og så ser Moses en brennende busk, blir inspirert og redder alle jødene.

Man kan selvfølgelig forvente en bibelsk tolkning av Bibelen, men rollefigurene hos Scott har like mange dimensjoner som flanellografen – bortsett fra Gud, som er like sprø og uforutsigbar som en bokstavelig tolkning av en gammeltestamentlig Gud. Som seg hør og bør, kanskje.

Gud viser seg for Moses som en ti år gammel gutt, trolig for å kunne gi forholdet mellom Moses og Gud et mer mellommenneskelig preg, men her feiler både manus og Scott. Gud forblir fjern og menneskevond mens hans barnlige ytre kun understreker det umenneskelige ved han. At Gud er umenneskelig kunne selvfølgelig vært et poeng i seg selv, men i så fall fungerer det også dårlig. Moses tar så vidt et lite ungdomsoppgjør med sin tiårige kyniske far, men det er kun en fotnote. Her burde filmen ha gravd dypere – ettersom den selv legger opp til en form for oppgjør. Enten av Moses eller andre.

Ridley Scott har ganske enkelt unngått å fornærme noen. Vi kan ikke tvile på Guds nærvær og krefter eller at han hjalp Moses sitt folk ut av Egypt. Samtidig kan vi heller ikke sette store spørsmålstegn ved Moses sin tro på Gud som frelser. Han er ganske enkelt overbevist. Vi får like mye ut av filmen som det en ateist får ut av å lese bibelen for tiende gang. Eller det en prest får ut av å gå på søndagsskole.

Det verste er at castingvalget av Gud ikke var det mest spesielle. John Turturro hadde kun gjort seg som farao Seti hvis Moses ble spilt av Will Ferrell. Det hadde vært noe! Ellers har det kritthvite skuespillerensemblet allerede blitt kritisert både her og der. Man savner nesten Charlton Heston.

Som hentydet innledningsvis, er Gud god på spesialeffekter. Hvis filmen hadde blitt solgt som katastrofefilm hadde jeg nesten vært solgt selv. Aldri har frosker deisa i bakken med like stor innlevelse. Og vann fremstår omtrent like truende som i “Interstellar”. Det er vanskelig å ikke heie på Gud når han setter alle kluter til. Joel Edgerton portretterer en Ramses som absolutt fortjener den dengen han får, og det både ser godt ut og føles godt. Resten av befolkninga fortjente det kanskje ikke like mye.

Christian Bale gjør en god jobb som Moses, men jobben var i utgangspunktet ikke så vanskelig. Han misliker en fyr det er umulig å like og underkaster seg en åpenbart allmektig Gud. Selvfølgelig.