2
Bli hjemme!

Tittel:
Hjem
Sjanger:
Animasjon, Alien, Familie
Varighet:
1 t. 33 min.
Aldersgrense:
Tillatt for alle
Regissør:
Tim Johnson
Originalstemmer:
  • Rihanna
  • Jim Parsons
  • Jennifer Lopez
  • Steve Martin
  • Matt Jones
Norske stemmer:
  • Christoffer Staib
  • Tiril Heide-Steen
  • Simen Sand
  • Katrine Blomstrand
  • Scott Maurstad
  • Line Verndal

Dypt begravet i denne filmen ligger et tema om hvor vanskelig det er å forstå hverandre når man er fra forskjellige planeter. Det er et flott utgangspunkt for en morsom, spennende og smart barnefilm. “Hjem” klarer 0/3.

Universets mest håpløse art, bøffene, invaderer jorden i den tro at de gjør menneskene en tjeneste. Selv trenger de planeten for å gjemme seg for de grusomme gorgene, som har tatt seg fri fra Fragleberg for å reise mellom stjernene og utslette hver minste lille bøff. Den ekstra dumme bøffen Oi klarer dessverre å tabbe seg ut og sende adressen til deres nye gjemmested med ekspressfart mot stjernene. Det er bare et tidsspørsmål før gorgene dukker opp og ødelegger moroa, men i mellomtiden må rettferdighet skje, og Oi blir en ettersøkt rømling.

Det er da han møter Tipp, en menneskejente som ved en påtatt tilfeldighet også har unngått radaren til bøffene, og er på leting etter sin mor. Gjennom Tipp lærer Oi at menneskene slett ikke har satt pris på bøffenes “hjelp”, og sammen må de ut på eventyr for å redde begge sivilisasjonene fra en lei knipe.

“Hjem” satser hardt på humor, og klarer det eksepsjonelt dårlig. Hver eneste vits faller på steingrunn som et resultat av middelmådig manus og katastrofal timing. Det er ikke bare en voksen anmelders mening, for jeg hadde gleden av å se filmen i en sal fullpakket med syvåringer på førpremiere, og ingen slapp så mye som et klukk. Det hele blir som å bivåne en dårlig standup-rutine – til tider virket det faktisk som om selv karakterene i filmen var flaue over å være med.

Det aller mest uforståelige ved denne filmen er likevel musikken, som på lik linje med Tipp er av minst fremmedgjørende type afroamerikansk-ish. Hver eneste scene der musikken trer frem på noe slags vis er nemlig akkompagnert av …

… RnB.

“Åh, ikke verre?” tenker du. La meg utdype: Danseparty? RnB. Karakterene løper i vill panikk mens Eiffeltårnet knuser gjennom byen en hårsbredd bak dem? RnB. En karakter dør tilsynelatende i modig selvoppofrelse? De gikk for litt lounge-aktig RnB der, ja.

Og det er ikke engang veldig bra RnB! En sjanger som i utgangspunktet har svært begrenset bruksområde som filmmusikk, er her stiftet til hele filmen med en sound som minner om den dårlige pop-versjonen av disneylåter man får servert halvveis ut i rulleteksten. Rimshots til alle! Det er “kom deg ut av kinosalen”-musikk, og det tar vekk hver lille rest av spenning, humor og glede som lå igjen etter massakren på klipperommet.

Så ikke se “Hjem”. Bli heller hjemme.