3
Blod, gørr og magi

Tittel:
The Wizard of Gore
Sjanger:
Grøsser, Splatter
Varighet:
1 t. 34 min.
Aldersgrense:
18
Skuespillere:
  • Kip Pardue
  • Bijou Phillips
  • Crispin Glover
Regissør:
Jeremy Kasten

Jeg liker å se på meg selv som en ganske ålreit filmkjenner. Jeg liker litt sært, litt mainstream, men stort sett bra. Innimellom er det dog greit å kaste tøflene på bordet og se en film hvis premiss er ganske langt unna det man forventer av en knallfilm, noe som stemmer bra for “Wizard of Gore”.

I denne remaken av den klassiske HG Lewis-filmen (kjent som “Gudfaren av Gore”) møter vi Edmund Bigelow (Kip Pardue) som er en selvutstyrt journalist til en undergrunnsavis hvis fokus er på de noe lyssky livsstilene i storbyen. Gjennom dette arbeidet kommer han over magishowet til Montag The Magnificent (Crispin Glover) som under hvert magishow “inviterer” en kvinnelig publikummer opp på podiet og lar publikum være sjokkerte vitner idet han på forskjellige vis lemlester og ødelegger kroppene deres. Akkurat idet publikum er på vei ut av døra i frykt, slår lyset seg på, og der står det uskyldige offeret foran dem uskadet.

Edmund blir overrasket og sjokkert og begynner nattlige deltakelser for å forstå hvordan trikset gjøres, men ettersom kveldene går og de tidligere “ofrene” plutselig dør på samme måte som de ble drept i showet, begynner det å gå over til å bli en mordetterforskning av det mest morbide vis.

Det skal sies at dette ikke er en film du går til hovedsakelig for historien eller de historiefortellingsmessige kvalitetene. Dette er en film du oppsøker for blodet og gørret – og joda, det er nok av det. Dette er overhodet ikke en film for de som ikke tåler litt mengder med blod, tarmer eller tortur, spesielt når det tidvis fremstilles i en seksuell sammenheng.

Allikevel ble jeg positivt overraska over filmens førstedel. Den er mørk, dyster, og det er et driv som inviterer til fortsatt visning. Pardue gjør seg ganske bra som bebrillet og hipsterkledd eksentrisk reporter og Glover har en predikantisk sjarme over seg der han kommer med små, morbide monologer mellom groteske tryllekunster. Den beste skuespilleren og en av de store bærerne av filmen er likevel Brad Dourif som Dr. Chong: En pussig mafia-heksedoktor med hendene nede i forskjellige poser. De av dere som er som meg og elsket han som Doc Cochran i “Deadwood” vil nok kjenne igjen mye av spillet.

Første halvdelen oppfølges dessverre av en skuffende andrehalvdel hvor drivet avtar ettersom filmen begynner å nærme seg slutten og historien faktisk må ende et sted. Selv om filmens konklusjon i seg selv er småniftig, så skurrer alle detaljene rundt i større og større grad . Det blir rett og slett litt for mange “men hvorfor ..?” og “men hva ..?” og dermed faller filmen sammen til det jeg akkurat hadde trodd at den var: Blod og gørr pakket inn i en historie som er der litt for en unnskyldning. Absolutt verdt en titt, men ikke om du tar den for noe annet enn det det er.

Før du ser traileren skal det nevnes at videoen inneholder noen sterke scener. Den inneholder også en del småspoilers, så ikke se traileren om du har lyst å se filmen uten inntrykk utenfra.