5
Blottlegger mannen

Tittel:
Mot naturen
Sjanger:
Drama
Varighet:
1 t. 20 min.
Aldersgrense:
11
Skuespillere:
  • Ole Giæver
  • Rebekka Nystabakk
  • Marte Magnusdotter Solem
Regissør:
Ole Giæver

Det er jammen godt folk slipper å høre det vi menn tenker på.

Det er ikke alltid like pent, nemlig. Det vet åpenbart filmskaper Ole Giæver godt. Likevel har han blottlagt brorparten av det en uoriginal mann rekker å tenke på i løpet av en helg. Og det er ikke så rent lite.

Tanker om eventuell skilsmisse, om at andre kvinner er mer interessante enn egen kone, og at det er bedre at kona dør enn at hun blir multihandicappet – for da er man “stuck” for livet. Og selvfølgelig noen tanker om kjekkasen Raymonds størrelse nedentil. “Sikkert knøttliten.” Slik man alltid tenker om dem man hater.

Vel. Slike tanker overrasker vel ingen når de er formidlet på denne måten. Men det er de ikke – ikke i filmen “Mot naturen”. Her er de pakket inn og pyntet med gjenkjennelige årsaker og mentalt provokativt landskap. Den norske fjellheimen kan utrette så mangt. Det gir hovedrollefigur Martin kredibilitet. Ja, vi kan forstå at han tenker som han gjør. Og vi vet at vi har gjort det samme selv, når forholdene har vært tilsvarende.

Og det er litt fælt.

“Mot naturen” går ganske langt i å skildre dagdrømming, og også dette er noe de fleste kjenner igjen. Men vi forteller bare om de dagdrømmene som også er fine for dem vi forteller det til. Alt det om en ny, perfekt dame – som sikkert oppholder seg på den andre siden av gjerdet – og om hvordan livet vil bli storartet sammen med henne … Det lar vi være å fortelle til samboerne våre.

Heldigvis, for å holde oss alle på matta, vedgår også “Mot naturen” at disse tankene til slutt svinner hen – ja, før de reiser seg opp igjen, belyst på langt mer realistisk og moralsk vis. Spørsmålet er om man rakk å gjøre noe galt først …

At filmen har endt opp på filmfestivalen i Toronto og senere skal til filmfestivalen i Berlin, er ikke vanskelig å begripe. Dette er smått banebrytende greier. En både vond og fornøyelig reise i en manns tankesett. For ikke å snakke om det faktum at mannens kjønnsorgan fremdeles ikke er helt komfortabel på kinolerretet. Verken om den befinner seg i et iskaldt fjellvann eller i en jagende høyrehånd.