4
Bra, men absolutt ikke best

Tittel:
The Artist
Sjanger:
Drama, Komedie, Romantikk
Varighet:
1 t. 40 min.
Aldersgrense:
7
Skuespillere:
  • Jean Dujardin
  • Bérénice Bejo
  • John Goodman
  • James Cromwell
Regissør:
Michel Hazanavicius

Stumfilmen “The Artist” er en flott film – for all del … Men jævlig flott er den ikke.

Jeg så den tidligere i år. Morsom, emosjonelt prøvende, dramatisk og naturligvis en “hyllest til filmkunsten” – som alle kaller den. Med rette.

Den tok syv BAFTA-priser, fire Critics Choice Awards, tre Golden Globes, samt én Screen Actors Guild Awards-award. På toppen av dette har den blitt nominert til ti Oscar-statuetter og fem Independant Spirit Awards. Til sammen 47 nominasjoner. Neste film på lista, “Hugo”, har 34 – hvilket for øvrig også er mye.

Vi kan vel ikke annet enn å anta at også Oscar-akademiet vil dele ut en haug med statuetter til stumfilmen. Og jeg må legge til et ‘dessverre’, dessverre. For den fortjener det i mine øyne overhodet ikke.

Når det er sagt – alternativene er ikke knallsterke. De er imidlertid gode nok til å være bedre enn “The Artist”.

Det er etter alt å dømme det nostalgiske aspektet ved filmen som gjør den så populær, spesielt hos den eldre garde. Og når sant skal sies er det vel i stor grad “den eldre garde” som deler ut våre mest prestisjetunge filmpriser.

Men at nostalgien skal veie så tungt i disse seriøse prisutdelingsvurderingene er på grensen til en skam. Det gjør vurderingen ribbet for helhet og det gir meg assosiasjoner til konseptet affeksjonsverdi. Og vi skal ikke se bort ifra at mange føler enn viss tilhørighet til stumfilmen. Den har fulgt oss alle siden vi bli født – i den grad vi har orket å se den.

Samtidig kan jeg lett se for meg en stor mengde prominente mennesker klappe i begeistring over en nypolert Ford Sunliner fra ’56 mens en splitter ny, brummende Bugatti Veyron knapt legges merke til der den står plassert rett ved siden av. Selv ville jeg heller vandret rundt i Antikkens Hellas enn i nyreiste Burj Khalifa i Dubai – og det er ikke fordi jeg har høydeskrekk. Vi lar oss enkelt begeistre av gamle bragder, hva vi klarte før, hva vi skapte – det vi får til den dag i dag skulle bare mangle, og den lille begeistringen som oppstår, avtar etter noen skarve timer.

Ti sekunder av den nye “Mission: Impossible”-filmen krevde trolig mer enn hva hele “The Artist”-produksjonen gjorde – selvfølgelig satt litt på spissen. Og “Mission: Impossible” har ikke blitt nominert til én eneste pris. Det finnes sikkert tusen argumenter der ute for at det er andre faktorer som gjør “The Artist” til den perlen “M:I-4″ ikke er, men la meg ha det sagt – sistnevnte var en langt større filmopplevelse.

Hva tenker Alexander Payne? David Fincher? Martin Scorsese? De lar seg vel bergta de også, tenker jeg, men om de mener Michel Hazanavicius fortjener prisene noe mer enn dem selv – det nekter jeg å tro. Så sterk er ikke deres affeksjonsverdi.

Jeg sier det igjen: “The Artist” er en fornøyelig film. Men den hører ikke hjemme i toppsjiktet under Oscar-utdelingen. Til det er den for lettvint, for sleip og til og med litt for tåpelig.