4
Brutal og veldig bibelsk

Tittel:
Noah
Sjanger:
Drama, Eventyr, Katastrofe
Varighet:
2 t. 18 min.
Aldersgrense:
11
Skuespillere:
  • Russell Crowe
  • Jennifer Connelly
  • Logan Lerman
  • Emma Watson
  • Douglas Booth
  • Anthony Hopkins
  • Ray Winstone
Regissør:
Darren Aronofsky

Darren Aronofskys etterlengtede bibelhistorie er vanskelig å hate, men også knotete å bli glad i.

Mannen bak fulltreffere som “Requiem for a Dream” og “Black Swan” har tatt seg god tid til å perfeksjonere formidlingen av historien om Noah – ja, den Noah’n som bygde arken. Formidlingen er nok likevel ikke perfekt, men det er noe Aronofsky’sk over det hele og produksjonen er absolutt forseggjort.

Så hva skjedde egentlig? Jo – det hele begynner i Edens hage. Det er en slange, et utsøkt eple og en nybakt menneskehet med tidenes viktigste valg foran seg. Lar man seg friste? Eller avstår man fra det deilige eplet?

Vi kjenner historien, og hvem avstår vel fra et eple den dag i dag?

Generasjoner senere er jorda forpestet av menneskehet. Kain-etterkommere. Gud er selvsagt ikke fornøyd med den frie viljen han plasserte i menneskesjela, og nå vil han rense sitt eget skaperverk. Seth-etterkommeren Noah blir Guds redskap i forsøket.

Det er Noahs kommunikasjon med Gud som stikker seg ut som filmens største Aronofsky-trekk. Kanskje sammen med stilige, velklipte sekvenser om Guds evne til å spre vann eller i det hele tatt skape en jordklode. Og det er ikke overraskende – og nok en gang – Aronofsky-trekkene som løfter filmen mest. Det er dette som bergtar mer enn noe annet.

Samtidig er det noe ubehagelig over det. Tilsiktet, naturligvis. Hvem ble vel ikke livredd kjøleskap etter “Requiem for a Dream”? Eller dop, for den saks skyld.

Vi skal derfor prise oss lykkelig for at Aronofsky har sin særegne stil i bånd. Kustus på egen kreativitet. Noe annet kunne vært dødelig, på opptil flere plan.

Noen vil kanskje strekke seg til å kalle “Noah” episk. Joda, den har sine øyeblikk – som når all verdens dyr trosser næringskjeden og stifter bekjentskaper på tvers av raser, for sammen og rusle om bord i en massiv ark – som om de aldri hadde gjort noe annet.

Vi blir imidlertid fort dratt ut av idyllen, for her er det alltid fare på ferde. Mennesker, for eksempel. Kain-etterkommere som ikke gidder å bygge sin egen ark, men i stedet vil erobre Noahs. Ray Winstone leder dem, og kort fortalt gjør han ingen tjenester for denne filmen.

Likevel – det tyngste å svelge er at Noahs guddommelige oppgave preger ham stadig mer og mer. Russell Crowe-sjarmen siver ut av ham, og som seer blir det utfordrende å finne et behagelig ståsted å betrakte fra.

Kanskje hadde alle gått glade hjem om Aronofsky rundet det hele av med Noahs fortelling om Guds skaperverk. Det ville vært elegant og absolutt betimelig. I stedet ble det litt … yo-ho-ho … og en flaske med skittent vann.

Share Button