6
Burde vært Oscar-kandidat

Tittel:
Warrior
Sjanger:
Drama, Sport
Varighet:
2 t. 20 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Tom Hardy
  • Nick Nolte
  • Joel Edgerton
  • Frank Grillo
Regissør:
Gavin O'Connor

“Warrior” var en av fjorårets store overraskelser, stor nok til at den fortjente en Oscar-nominasjon i kategorien Beste film.

Eks-soldat Tommy returnerer til Pittsburgh etter mange fraværsår. Her hooker han opp med sin tørrlagte alkoholikerfar, som han ikke bærer mye kjærlighet for. Faren viser seg å være en enestående kampsporttrener og Tommy en enestående kampssportutøver. Sistnevnte trenger farens erfaring, da han har bestemt seg for å delta i en turnering. Parallelt sliter fysikklærer og eks-UFC-kriger Brendan økonomisk og tvinges til å ta på seg hanskene igjen. Brendan er Tommys bror, men det er ingenting broderlig over dem. Alt de har til felles er nevenyttige fister og en felles misnøye mot den foraktelige faren.

Kampsporten MMA er ikke like estetisk vakker som andre kampidretter. Det er litt mer anything goes-shwong over det hele. Så er heller ikke Warrior en vakker film i estetikens fortegn. Den er blodig, rå og kompromisløs, i kampene, såvel som det utspillende dramaet på tribuneplass. Det hele koker ned til ei suppe, like underholdende som MMA på sitt beste.

Det blir litt Rocky 2.0 dette her. Personlig elsker jeg filmene om Mr. Balboa, men “Warrior” gjør alt Rocky gjorde, litt bedre. Istedenfor å bygge opp på tradisjonelt idrettsfilmvis med suksess > hovmod > fall > comeback, skipper O´Connor de tre første delene og bygger karakterene ved å henvise til fortiden gjennom særdeles interessante samtaler. Enkelte scener blir så emosjonelle og utleverende at det gjør vondt å se på. På en god måte. Både Hardy og Edgerton er nådeløse i sine karaktertolkninger, mens Nick Nolte leverer en karismatisk farsfigur slik bare Nick Nolte gjør det. Med milimeterpresis ansiktsmimikk som sier alt – av og til ispedd hamrende bølger i form av hevet stemme – er han ofte nær ved å sette begge sine sønner i skyggen.

“Warrior” var en av fjorårets store overraskelser, stor nok til at undertegnede mener den fortjente en Oscar-nominasjon i kategorien Beste film. Engasjement og lidenskap avløses av smerte og varme, hele tiden. Dialogene er meget godt skrevet og gjennomført, mens MMA-turneringens finalerunder lurer i bakgrunnen konstant. Selve kampene er ikke fokuset i “Warrior”, men de er likevel fremstilt på en naturtro og brutal måte. Når vi i tillegg blir lurt til å tro at vi vet noe vi ikke vet, applauderer jeg Gavin O´Connors verk. Bravo!