3
Burton leverer langt fra toppformen

Tittel:
Miss Peregrine's Home for Peculiar Children
Sjanger:
Drama, Eventyr, Fantasy
Varighet:
2 t. 7 min.
Aldersgrense:
12
Skuespillere:
  • Asa Butterfield
  • Ella Purnell
  • Eva Green
  • Samuel L. Jackson
  • Chris O'Dowd
Regissør:
Tim Burton

Få filmskapere har et særpreg likt Tim Burton, og det er nok det som kaster en skygge over denne filmen. Selv om den burde vært ypperlig match til den legendariske regissøren, sliter han med å sette sitt preg på filmen.

Miss Peregrine (spilt av Eva Green) holder orden på et barnehjem, under andre verdenskrig, hvor det bor barn med spesielle evner. Jake (Asa Butterfield) bor i nåtiden og sliter med å tro på eventyrene som bestefaren Abe (Terence Stamp) forteller om fortiden, som om det var nåtiden. Så viser det seg at bestefaren kanskje ikke er så gal som først antatt. Jake havner nemlig tilbake i tiden og får møte Miss Peregrine og alle de andre som bestefaren har snakket så varmt om i mange år. Men i fortiden trenger de hjelp, og Jake er kanskje akkurat den rette til å hjelpe dem?

Tim Burton på sitt beste består av filmer som aldri går av moten. Jeg kan nevne mange, men de som virkelig stikker seg frem er “Edvard Saksehånd”, “Batman”, “Batman vender tilbake” og “Beetlejuice”. I alle de filmene boltrer Burton seg med en palett stort sett fokusert på ytterkantene av sort og hvitt, mens han blendet oss med merksnodig humor og deilige gotiske visjoner. Og med tanke på bakgrunnen hans, er det synd at han ikke drar med seg dette inn i hans seneste eventyr, kalt “Miss Peregrine’s Home for Peculiar Children”. Hadde Burton klart å være litt mer Burtonsk i denne filmen, tror jeg faktisk at jeg hadde evnet å mene at filmen var bedre enn gjennomsnittet.

Burton mister både seg selv og sitt publikum ved å trå bort fra sitt vanlige uttrykk, og filmen føles – i mangel på enklere koloritt og gotisk tone – fargeløs. Det til tross for at filmen sprudler over av karakterer som den kan utnytte seg av til det positive. MEN også her er filmen litt flat. Med så mange spennende karakterer, viser filmen seg å kun røre borti de fleste, og dermed fokusere på forholdet mellom den nye gutten og jenta – som tilfeldigvis både er jevnaldrende og en tilsynelatende perfekt match.

Da sitter vi egentlig igjen med et spennende univers, som ikke blir utforsket nok, og som i tillegg inneholder mye potensiale i flere av karakterene. Burton disker egentlig kun opp en søt kjærlighetshistorie med noen elementer tilslørt med eventyr og mystikk. Det skal sies at det hele tar en litt uventet retning den siste halvtimen, men det hjelper lite. “Miss Peregrine’s Home for Peculiar Children” forblir en film uforløst potensiale som kanskje finner en bedre retning om en remake blir tilfelle en gang i fremtiden.

Share Button