3
Crappy – i alle fall nesten

Tittel:
Chappie
Sjanger:
Action, Science fiction
Varighet:
2 t.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Hugh Jackman
  • Sigourney Weaver
  • Sharlto Copley
  • Dev Patel
Regissør:
Neill Blomkamp

Robot-rot fra Neill Blomkamp.

Om en skulle være så heldig å filmdebutere slik Neill Blomkamp gjorde, ligger det meste for dine føtter. Vi snakker alt fra publikum og presse, til produsenter med romanlange sjekkhefter.

Problemet med et karrière-vorspiel av kaliberet “District 9” hadde, er imidlertid det enorme forventningspresset som møter etterfesten. Noe Blomkamp har merket på kroppen.

I 2009 ble han på det nærmeste erklært som Stanley Kubricks ukjente odelsgutt. Merkelig nok var ikke pressen like ivrige i å dele ut arvesølvet etter å ha sett andrefilmen “Elysium” i 2013.

Ufortjent kritikk til tross: Blomkamp er tilbake. Og i likhet med “District 9”, tar han oss nok en gang tilbake til fremtidens Johannesburg.

Denne gangen er det imidlertid ikke apartheid mot romvesener som står på plakaten, men en skroteklar politirobot som får installert kunstig intelligens. Noe som byr på utfordringer, når den kidnappes og oppdras av en gruppe fjollete gangstere.

Problematikken rundt bevissthet i en menneskelig kontra mekanisk kropp har vært gammelt nytt siden “Blade Runner”. Likevel tilføyer Blomkamp noe nytt gjennom sjarmtrollet Chappie. Utelukkende takket være førstevalget hans på skuespillerfronten, spirrevippen Sharlto Copley. Copley gir Chappie en tidvis umenneskelig sjarm. I bunn og grunn passende nok.

Men selv om den empatiske roboten sitter, er resten av maskineriet ganske rustent. Først og fremst fordi filmen aldri bestemmer seg for om den helst vil være actionepos eller filosofitime.

For hver gang “Chappie” forsøker å ta egen tematikk på alvor, lurer det en meningsløs actionscene like rundt hjørnet. Og selv om effektene er spektakulære, går de til slutt i veien for historien “Chappie” egentlig vil fortelle. Bedre blir det ikke av at skurkene bak avtrekkerne stort sett er karikerte klovner som ville fått selv Marianne Auli til å se bort i vantro. De få genuint rørende øyeblikkene “Chappie” byr på, får aldri tid til å gi inntrykk før de bokstavelig talt går opp i røyk.

En annen synd er det å kun benytte folk som Dev Patel, Hugh Jackman og Sigourney Weaver i ensidige, og i Weavers tilfelle, unødvendige biroller.

Jada, “Chappie” er i grunnen litt crappy. Hvis “District 9” var et fett vorspiel og “Elysium” det helt ålreite selskapet, er “Chappie” fint lite annet enn den halvslappe etterfesten.