4
Da Harry møtte Chantry

Tittel:
What If
Sjanger:
Drama, Komedie, Romantikk
Varighet:
1 t. 42 min
Aldersgrense:
11
Skuespillere:
  • Daniel Radcliffe
  • Zoe Kazan
  • Megan Park
  • Adam Driver
  • Mackenzie Davis
Regissør:
Michael Dowse

“What If” seiler i kjent farvann med sitt forelska-i-bestevenn-tema, men gjør det med nok overbevisning til at den oppleves sjødyktig.

Daniel Radcliffe går virkelig ikke av veien for å hekte seg av “Harry Potter”-kleshengeren med karrierevalg som favner alt fra Broadway-musikaler til skrekkfilmer. Nå lukter den en gang så arrete briten på romantiske komedier. En sjanger hvor han meget vel kan være den nye Hugh Grant.

For engelske Radcliffe er forbausende lik “Notting Hill”-stjernen i all sin form, farge og fremtoning. På overdimensjonert engelskmanntale varierer 25-åringen det ensomme, smått klønete og sjarmerende på vaskeekte Grant-vis. I “What If” er unge Wallace på feil spor i livet. Foreldra er skilt. Han er dumpa, som igjen førte til brudd i medisinstudiene. Alt er bånn i bøtta når han treffer sin kvinnelige personlighetstvilling, Chantry. Saken er bare den at Chantry er i et forhold, men kan de bare være venner?

Vi trenger ikke akkurat hive på en spoiler alert når vi avslører at følelsene tar overhånd. Det er ingenting her vi ikke har sett fra pre-Oscar-Matthew McConaughey-tiden, før patch 2.0. Likevel er det spedd på med nok gjenkjennelig atferd, samt velskrevne dialoger, til at “What If” fremstår noenlunde frisk i sin behandling av en overbrukt problematikk i en gjengvoldtatt sjanger.

Radcliffes til tider småkleine skuespilleri funker i det som er en småpinlig setting. Zoe Kazan er akkurat passe søt, artikulert og ueffen i framførelsen til at de verbale sparringene oftes føles naturlige. Med noen unntak, hvilket er en gjenganger i Radcliffes prestasjoner. Han har en tendens til å dra oss litt ut av illusjonen denne Radcliffe. “Star Wars”-aktuelle Adam Driver på sin side bringer med seg nok energi og glimt i øyet til at den obligatoriske moromannbirollen lander silkemykt i balanseland. Så får det heller være at romantiske komedier som denne er sin egen forutsigbarhet tro. For søt er den lell. Ja. Søt er ordet.

Til syvende og sist avhenger underholdningsverdien her av din evne til å ønske at to mennesker ender opp sammen. “What If” rusler ned samme sti “When Harry met Sally” tråkket opp i 1989. 25 år senere er det overraskende lite kjedelig å se noen av de samme grantrærne om igjen.

Det har tross alt sprunget en knopp hist og her.