3
De hevngjerrige britene, altså

Tittel:
Vendetta
Sjanger:
Action, Thriller
Varighet:
1 t. 46 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Danny Dyer
  • Alistair Petrie
  • Vincent Regan
  • Roxanne McKee
Regissør:
Stephen Reynolds

Hevnfilmer er ofte en god subsjanger å besøke, men ikke alle filmene er like gode.

Jimmy (Danny Dyer) kommer tilbake fra tjeneste i Afghanistan, bare for å finne begge sine foreldre myrdet av en kriminell bande. Den topptrente Jimmy bruker sine kontakter i politiet for å finne ut hvem som stod bak de bestialske drapene, og går dermed ut på et blodig hevntokt. Slik bare briter kan gjøre det. På film.

Flere av de dristigste og mest minneverdige hevnfilmene jeg kan huske å ha sett i nyere tid, er britiske. “Dead Man’s Shoes” og “Michael Brown” er to av de, men “Vendetta” kommer aldri i samme liga. Den prøver nok heller ikke så mye på det.

Motivet med filmen er mye enklere enn hos de “store” filmene som konkurrerer i samme liga. Her er det mer rett-på-sak blodig hevn, i stedet for å dvele så mye over hva og hvordan en mann blir drevet til så ekstreme grenser. Og jeg lar det faktisk gå.

Det kan jo fint være underholdende det også. Likevel blir ikke “Vendetta” den fete og episke actionthrilleren jeg hungrer etter. Jason Statham mangler jo! Ikke det at Statham er eller var i nærheten av dette prosjektet, etter hva jeg vet. Men det føles ut som en film som er omtrent skreddersydd for den skallede briten. Danny Dyer – på sin side – sliter med å få riktig mengde med liv inn i sin livløse rollefigur, som sårt trengs for at jeg skal forstå ham. Dyer svinser i stedet rundt i ingenmannsland og ser bare sur, bitter og apatisk ut. På helt feil måte, selvfølgelig.

Våkn opp litt a, Danny!

Heldigvis er både omgivelsene og en rekke av bikarakterene våkne nok til at jeg kjøper settingen rundt hele hevnhistorien. London er et flott bakteppe for en så kald, dyster og brutal fortelling, og jeg skulle ønske at de våget å vise enda mer av byens skumle kriker og kroker. Det er noe ektefølt og spennende med en slik historie satt til London, og det blomstrer tidvis når Danny vandrer gatelangs med hat i blikket. Det er en bærende effekt som får gode ringvirkninger, og som løfter filmen opp fra å være helt ordinær. Likevel er det ikke nok. “Vendetta” har for mange svakheter til at den hevder seg i klassen. Den kan heller sitte på bakerste benk, være bøllete og se frem på de som er skoleflinke.

Share Button