5
Deilig å være tilbake

Tittel:
Hobbiten: En uventet reise
Sjanger:
Eventyr, Fantasy
Varighet:
2 t. 39 min.
Aldersgrense:
11
Skuespillere:
  • Martin Freeman
  • Ian McKellen
  • Richard Armitage
  • Andy Serkis
  • Hugo Weaving
  • Cate Blanchett
Regissør:
Peter Jackson

De storslåtte sletter og episke fjelltopper er endelig tilbake. Det hele er litt mindre alvorstynget enn i forrige Midgard-trilogi. Men desto mer halsbrekkende.

Et Midgard i fredens tegn sto på spill da Frodo fikk i oppdrag å ødelegge den fæle ringen. Nå, i “Hobbiten: En uventet reise” – en god stund før Frodos historie finner sted, er verden et litt hyggeligere sted. Joda – folk har utfordringer her og der, men mye er av det hverdagslige slaget.

Vi følger Bilbo Lommelun, Frodos onkel, i denne historien. Han blir oppsøkt av Gandalf og tolv revansjesugne dverger. De vil ha Bilbo med på jaktlaget når følget setter kursen mot sitt gamle hjem, Erebor – far to the east. Der ligger nemlig dragen Smaug og bader i dvergenes gull.

Som alltid er avstandene i Midgard uendelig lange. Likevel snubler folk og fiender over hverandre som om de alle bodde på 25 kvadrat på Majorstuen. Det, og måten de fjorten reisende alltid sklir unna fiendens klør på, er strengt tatt til å himle med øynene av. Det hjelper faktisk ikke da at eventyret lener seg på sin egen sjangerdefinisjon – en mer kreativ prosess kunne utvilsomt spisset reisefølgets fluktegenskaper mot noe mer imponerende og genialt – uten å ødelegge originalhistorien. Kronisk nesten-i-ferd-med-å-falle-i-døden er artig nok – vi så det i “2012” og en rekke andre actionfilmer – ingen av dem særlig høyt ansett, riktignok. Når det er sagt er jo denne halsbrekkende typen fremgang artig å se på, og det er lite å si på måten scenene er laget. Utklasser det meste annet.

Men er det et minus ved filmen, så er nok dette det jeg vil trekke fram. Det blir kanskje litt overkill, om ikke bokstavelig talt.

Det har ellers vært mye snakk om filmens høyteknologiske utseende. 48 frames per second ble dårlig mottatt tidligere i år, men jeg kan ikke akkurat slutte meg til dem som mener det er dårligere. For det er jo bedre – det er derfor man har gjort det. I tillegg hører 3D hjemme i slike eventyr, og selv om jeg ikke kler brillene så er det artigere med 3D-film enn 2D. Vanskelig å argumentere godt for noe annet.

Men – kvaliteten er faktisk en aldri så liten utfordring. Kvalitet og dybdeforhold blir nesten så mye for øyet å svelge at man ikke føler man får god nok tid til å se. Spesielt gjelder det i de bildene med mye informasjon. Neppe et minus ved produksjonen, men potensielt en interessant debatt til senere. Nærmer vi oppfattelsesevnens smertegrense?

Til slutt må det nevnes at Peter Jacksons storslagne Midgard-eventyr har en tendens til å bli sammenliknet og vurdert opp mot seg selv – i stedet for å se på alternative, moderne eventyrproduksjoner. Vurdert opp mot “Ringenes Herre”-trilogien er jo ikke “Hobbiten: En uventet reise” spesielt imponerende. Men vurdert opp mot nesten alt annet som lages er Bilbos eventyr i en helt egen klasse. Det går knapt an å sammenlikne …

Og jeg frykter at dårligere terningkast (enn det jeg gir) er en konsekvens av det valget anmelderen tar når han eller hun leter etter sammenlikningsgrunnlag. Og joda – man kan etter mitt skjønn velge feil.

Men den anmelderen som ikke synes “Hobbiten: En uventet reise” var over på et blunk – den varte i over to og en halv time – har dårlige forutsetninger for å se og vurdere film. Det er jo opplevelsen man vurderer – og dette var nok en dundrende opplevelse fra Peter Jackson.

Så hold deg fast, og husk 3D-brillene!