Den blå sommeren

blu-ray-1024x588Sommeren er på hell, og vi ser tilbake på de store titlene som kom ut på blu-ray.

Hver uke gir vi deg oversikt over hva som dukker opp på blu-ray i løpet av uka, men denne uka er det få titler som vi har anmeldt så velger å se tilbake på sommeren hvor folk flest har tatt seg en velfortjent ferie.

1. Steve Jobs

Steve JobsFørste tilbakeblikk på hjemmekinomarkedet tar oss med tilbake til juni, og her kommer et par små avsnitt fra anmeldelsen av “Steve Jobs”: Steve Jobs og gjengen med opprinnelige gangstere fra Silicon Valley har blitt snakket om før, i blader, bøker, og filmer. Alle har dog i ulik grad sløret til hovedpersonene. “Pirates of Silicon Valley” (Burke, 1999) handlet om overblikket, om gangen i historien; “iSteve” (Perez, 2013) var en forlenget sketsj; og “Jobs” (Stern, 2013) klarte ikke å nærme seg personene.

“Steve Jobs” er annerledes. Den kutter til beinet, er økonomisk, som et kammerspill. Fokuset er satt pinlig nøyaktig på hovedpersonen, og det lille—og nøyaktige—som er av elementer rundt, er utelukkende der for å hjelpe oss å forstå hva Michael Fassbender forsøker å fortelle oss.

John Fredrik Kristiansen mente at filmen ble snytt for et par Oscar-statuetter og at Danny Boyle treffer klokkerent med sin regi. Anmeldelsen hans finner du her.

2. Ride Along 2

Ride Along 2 Denne samme uka i juni tok oss også med på tur i “beste” buddy-cop ånd. Her kommer litt fra anmeldelsen av “Ride Along 2: Igjen følger vi de forestående politi-svigerbrødrene James og Ben, hvorav førstnevnte er en harbarka detektiv med nulltoleranse for tøys, og sistnevnte et nyutdannet barn i mannekropp med større våpenkaliber enn intelligens. Selvfølgelig går de hverandre på nervene. Særlig når de får i oppdrag å avsløre den største krimkongen i Miami, som tilfeldigvis også er byens største velgiver.

Det er nok ikke bare anmelder Øystein T. Drabløs som mislikte oppfølgeren til den minimalt morsomme “Ride Along”. Oppfølgeren klarte likevel å unngå bunnkarakter, men bare med et nødskrik. Om du ønsker å lese deg opp på Øysteins anmeldelse, så finner du den i sin helhet her.

3. Den danske piken

Den danske piken Om vi flytter oss én uke fremover så finner vi en solid Oscar-favoritt; “Den danske piken”. Her kommer et kort referat om filmens handling: I “Den danske piken” dreier det seg om en ung manns vonde erkjennelse; han er egentlig en dame. Og nå er det på sin plass å skyte inn at historien er satt til 1920-tallet, den gang da dette var et relativt ukjent og i hvert fall undertrykt problem. Veien var kort til tvangstrøya hvis man begynte å snakke høyt om dette.

Tom Hoopers kritikerroste film var det Sindre Grading som fikk anmelde, og hele anmeldelsen hans kan du lese her.

4. Zootropolis

Zootropolis Den første uka i juli kom Disneys nye klassiker ut på blu-ray. Dette er filmens handling i korte trekk: Vi møter den vesle kaninen Judy Hopps (Sofie Bjerketvedt) som er den aller første kaninen til å utdanne seg som politi. Siden hun attpåtil var best i sin klasse, blir hun utplassert i hjertet av Zootropolis. Men hennes gigantiske kollegaer på politistasjonen er noe skeptisk til å ha en kanin i aktiv tjeneste, derfor blir Judy nødt til å bevise at hun er mer enn bare et kosedyr. Hun bestemmer seg for å finne en savnet oter med hjelp fra den ufrivillige reven Nick Wilde (Jan Martin Johnsen). I løpet av etterforskningen kommer de over noe som kan sette balansen i Zootropolis på spill.

Disney virker å være tilbake på rett spor med “Zootropolis”, i hvert fall om følger rådet til anmelder Ingrid Marcus. Med fem prikker på terningen finnes det mengder av lovord i hennes anmeldelse.

5. The Boy

The Boy Uka etter “Zootropolis” sin ankomst var det tid for at “The Boy” skulle få vise sine muskler. Et lite handlingsreferat, sier du? Joda, vi byr på det også for denne filmen: Historien vår starter med Greta, spilt av Lauren Cohan, en ung kvinne fra Amerika som reiser ut til den engelske ødemarken for en barnevaktjobb. Hun ankommer et fantastisk stort og skummelt hus der et eldre ektepar bor med sin sønn Brahms. Det viser seg imidlertid at Brahms ikke er en levende gutt, men en porselensdukke.

Greta blir betalt ekstremt godt, og velger derfor å spille med. Når ekteparet endelig har dratt på ferie kaster hun Brahms til side og tar seg et glass vin isteden. Etter hvert som hun vanskjøtter den lille dukken, begynner ablegøyene å skje. Ting rører på seg og hun hører lyder om nettene. Så da er spørsmålet, er det virkelig mulig at Brahms lever? Kan han være Pinocchio i forkledning?

Mirielle Larsen var på plass da “The Boy” skulle anmeldes, og filmen fikk terningkast tre. Grunnen til karaktersettingen gjort av Mirielle finner du om leser hennes anmeldelse.

6. Kung Fu Panda 3

Kung Fu Panda 3 Vi hopper raskt til uka etter og befinner oss brått midt i juli. Et lite handlingsreferat fra animasjonsfilmen “Kung Fu Panda” passer da godt: Fem år har gått siden vi sist så den kampsportfrelste bjørnen og vennene hans, en temmelig heftig dvale å gå inn i for animasjonsfilmer, all den tid kjernepublikummet på den tiden kan ha innsett at det finnes andre ting å kose seg med enn pandaer. (Nei, ikke det. Pervo.)

Uansett: Pandaen er tilbake, han. Vennene hans også. Denne gangen kommer en gammel krigsherre, Kai, til jorden fra den åndelige verden. Sjelden en god ting. Bare pandamesteren Po kan stoppe ham, og det ved å gjenoppdage en gammel pandakraft – som ingen har mestret på flere århundrer.

Øystein T. Drabløs anmeldte tredje film i Kung Fu Panda-trilogien, som endte opp med å få nettopp terningkast tre. Anmeldelsen til Øystein kan du lese i sin helhet her.

7. Hail, Caesar!

Hail, Caesar! I samme uke som “Kung Fu Panda 3” kom også den nyeste filmen til Coen-brødrene ut, som handler sånn cirka om dette: Coen-brødrene returnerer til det fiktive Hollywood og studioet Capitol Pictures med “Hail, Caesar!”. Forrige gang jobbet Barton Fink for studiosjef Lipnick, denne gangen følger vi Eddie Mannix (Josh Brolin), problemfikser for Nick Schenck, ny bestyrer av skuta.

Coen-brødrene havner alltid i rampelyset når de lager ny film, og skal vi tro anmelder John Fredrik Kristiansen så er det god grunn til det med deres siste affære. I anmeldelsen til John Fredrik kan dere finne ut hvorfor filmen klarte å hamre inn fem prikker på terningen.

8. Spotlight

Spotlight Når vi nærmer oss slutten av juli skal vi videre til en av de mest anerkjente filmene det siste året. Oscar-vinneren “Spotlight” handler om et betent tema som de velger å presentere på denne måten: “Spotlight” forteller om Boston Globe-journalistene som avslørte den systematiske overgrepskulturen i den katolske kirken i Boston, en skandale som viste seg å ha global rekkevidde. Michael Keaton spiller en enigmatisk og smått motvillig redaksjonsleder, Mark Ruffalo er hardhausen som får blod på tann av urettferdigheten, Rachel McAdams er den beste (og eneste kvinnelige) journalisten i klassen, og Stanley Tucci er bistandsadvokaten som har stanget hodet mot veggen i disse sakene gjennom flere tiår.

Vår anmelder Øystein T. Drabløs fant det ikke altfor vanskelig å slenge seg på den unisone rosen som “Spotlight” høstet. I anmeldelsen til Øystein kan du bør sjekke ut filmen, som fikk terningkast fem.

9. London Has Fallen

London Has Fallen Samme uke som “Spotlight” kom ut kom også en annen film som slettes ikke hadde ambisjoner om noen Oscar-statuetter. Her er et lite referat fra “London Has Fallen”: En bøling hevnlystne terrorister fra det Butler så fløyelsaktig døper “Fuckheadistan” legger ikke fingrene imellom når de skal ta igjen etter et mindre vellykket droneangrep fra amerikanernes side. De snikmyrder likegreit Storbritannias statsminister, og gjør London om til krigssone for å få has på verdenslederne som deltar i gravfølget. Men de hadde selvfølgelig ikke regnet med Gerard Butler – Secret Service-agent per excellence, og vordende familiefar, som styrer sikkerheten rundt Aaron Eckharts prekære presidentfigur.

Øystein T. Drabløs trår like uvarsomt frem som Gerard Butlers rollefigur i filmen når han anmelder oppfølgeren til “Olympus Has Fallen”. Filmen klarte å klore seg fast i tre prikker på terningen, og begrunnelsen til det kastet finner du alt om i anmeldelsen til Øystein.

10. 10 Cloverfield Lane

10 Cloverfield Lane Vi er fortsatt i samme uke som “Spotlight” når vi kommer til en av årets store overraskelser. Både når det gjelder mottakelse og det faktum at den faktisk kom ut. Sci-fi thrilleren “10 Cloverfield Lane” handler omtrent om dette: Vi skal under jorden. Til en dommedagsbunker hvor Michelle – legemliggjort av Mary Elizabeth Winstead – finner seg selv innesperret med to andre individer. John Goodmans Howard og John Gallagher Juniors Emmet. Hun aner ikke hvordan hun endte der, men Howard serverer en historie om bomber som har falt og luft på overflaten som er forurenset. Det blir Michelles jobb å finne ut sannheten.

Thor Benjamin Brekken tok seg av overraskelsesfilmen “10 Cloverfield Lane” og mente at den gjorde seg fortjent til terningkast fem. Hele anmeldelsen til Thor Benjamin finner du her.

11. The Green Inferno

The Green Inferno Vi befinner oss i august når Another World Entertainment endelig kunne by på en skikkelig kannibal-film igjen. Her er et lite utdrag fra anmeldelsen vår: Historien om et knippe universitetsstudenter og aktivister som drar på en ekspedisjon til Amazonas for å “redde regnskogen” er i følge Roth en kritikk av Twitter-generasjonens tendens til å bedyre sin forferdelse over urett de ikke har innsikt i. Fremfor den mer kristenkonservative moralkodeksen man ser i slasher-sjangeren (hvor eksempelvis de som har sex har en tendens til å bli kvestet) konstruerer “The Green Inferno” en litt enklere: engasjerte universitetsstudenter er idioter og fortjener å dø.

Det ble blodig alvor når John Fredrik Kristiansen fikk anmelde Eli Roths seneste kannibal-film. Terningkastet ble nok bare en toer, og hele anmeldelsen kan du lese her.

12. Batman v Superman: Dawn of Justice

Batman v Superman: Dawn of Justice Den siste filmen i sommer-oppsummeringen vår er superheltfilmen hvor vi endelig får se Batman og Superman barke sammen, og om du trenger å vite et så er dette hva filmen handler om: Batman er sur på Superman fordi sistnevnte jevnet en by med jorden sist han var i aksjon (sett i “Man of Steel”), og ser på det trikotantrukne romvesenet som en trussel. Superman er heller ikke superfan av Batmans metoder, og de to barker sammen. Heldigvis viser det seg at begges mødre har samme fornavn, noe som får dem til å begrave stridsøksen, og heller forene seg i kampen mot den onde Lex Luthor – som har trukket i trådene hele tiden. Wonder Woman dukker også opp. Av en eller annen grunn.

De store forventingene innfridde ikke akkurat – i hvert fall ikke om vi skal tro Øystein T. Drabløs. Filmen endte opp på terningkast to, og her kan du lese hele anmeldelsen.