5
Den dølle sannheten

Tittel:
Zero Dark Thirty
Sjanger:
Drama, Thriller
Varighet:
2 t. 37 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Jessica Chastain
  • Mark Strong
  • Jason Clarke
  • Joel Edgerton
  • Kyle Chandler
  • Fares Fares
Regissør:
Kathryn Bigelow

Osama bin Laden-jakta er omsider på film, etter mye om og men. Resultatet er ikke for enhver smak, men det gir oss antakeligvis et godt bilde av hvordan det hele utviklet seg.

Det ble tidlig kjent at Oscar-vinner Kathryn Bigelow ville tilbake til “The Hurt Locker”-tematikken og krigsherjede områder. Denne gangen skulle handlingen være relatert til letingen etter Osama bin Laden. Men på dette tidspunkt var superterroristen fremdeles i skjul, og manusforfatteren Mark Boal hadde handlingen stort sett nedskrevet. Men så – en gavepakke til Bigelow, og hjertelig hilsen USAs etterretningstjeneste: Osama bin Laden er funnet, drept, for deretter å ha gått planken fra et fly. Og vips – Mark Boal må gjøre drastiske forandringer i manuset sitt.

Hvilken historie som gjør seg best på film vil vi nok aldri få vite, men jeg nekter å tro at Bigelow og Boal syntes Osama-funnet var ubeleilig. Og filmen ble en umiddelbar suksess idet bin Laden ble kasta på sjøen. Den har allerede spilt inn 100 millioner dollar på verdensbasis. Og den er nominert til fem Oscar-statuetter.

Sistnevnte konsekvens skyldes riktignok ikke direkte Osamas død. Det må trolig filmskaperne ta på sin kappe. Å filmatisere en så lang og tråkig, men samtidig heftig historie … det er nok ikke bare-bare. Bigelow har gjort det på en måte som høyst sannsynlig ikke tilfredsstiller alle, men som ligger nærmest den realiteten hun forsøker å vise fram. Dette er med andre ord ikke en hollywoodsk actionthriller med kjeften full av popkorn – det er sannheten, servert i en brukt hundepose.

Vi begynner med terrorangrepet mot World Trade Center i 2011. Og vi fortsetter med tortur av terrorister i USAs fangenskap. Joda, USA har bedrevet tortur, tro det eller ei. Fremdriften er begredelig, men formidlingen eksepsjonell. Vi føler agentenes frustrasjon og oppgitthet på kroppen – ikke nødvendigvis fordi de spiller så bra, men fordi det også for oss som seere tar en evighet å komme seg fra ett kapittel til et annet. Ja, filmen varer jo over to og en halv time. Men den føles lengre.

Oppbygningen er imidlertid rik på informasjon og karakterer. Kyle Chandler og Mark Strong, som etterretningsoverhoder, bidrar til å sparke Jessica Chastain og Jason Clarke – feltagentene – i baken når fremdriften blir for laber. Og heldigvis – ting tar ikke så lang tid at filmen blir uutholdelig. Og når noe først skjer – ja, da skjer det. Og vi som ser på får være med.

Alle vet jo hva som skjer mot slutten. Det er isolert sett lite spenning å hente der. Så det Kathryn Bigelow og manus-Mark har gjort er tilnærmet genialt. De har gjennom oppbygningen satt oss seere på prøvelser tilsvarende karakterenes – selvsagt på en helt annen skala. Det tok lang tid å finne Osama bin Laden, og da skal det pokker’n meg ta lang tid å se det på film også. Hvorfor skal vi slippe unna?

Og utfallet blir en intens siste akt, hvor alt annet enn det Navy Seals foretar seg på skjermen, ikke betyr en dritt. Personlig satt jeg og vugget fram og tilbake, slik jeg gjør når jeg virkelig konsentrerer meg. Det er sjelden en film bergtar sitt publikum på en slik måte.

Det er rotete og uoversiktlig – sikkert litt som på ordentlig – og ting skjer i et tempo som trolig er virkeligheten verdig. Vi ønsker oss naturligvis mer, men mer var det ikke å hente. Kjapt inn, kjapt ut. Det var dét som skjedde. Og jeg tror på det etter “Zero Dark Thirty”.

Du lurer sikkert på hva som trekker ned. Vel, det er ikke stort. Men det er heller ikke lett å godta et slikt filmatisk trekk som “la filmen være kjedelig, akkurat som realiteten”. Og lyd og bilder er mer dokumentariske enn enkelte dokumentarer – ikke nødvendigvis et kvalitetstegn, men åpenbart et viktig grep for å øke seernes illusjon av ekthet.

Det er med andre ord vanskelig å peke på noe, men helhetsopplevelsen når ikke helt til topps, på tross av en fremragende siste akt.

Share Button