5
Den ekleste fisken skriver løkkeskrift

Tittel:
Maur i rompa
Sjanger:
Drama, Familie
Varighet:
1 t. 23 min.
Aldersgrense:
Tillatt for alle
Skuespillere:
  • Coen van Overdam
  • Katja Herbers
  • Isabelle Smit
  • René Groothof
Regissør:
Anna van der Heide

En gutt som er proppfull av energi og fantasi, får en lærer som ikke har noen av delene.

Så enkelt er plottet i “Maur i rompa”. Den tar for seg perspektivet til en hyperaktiv seksåring som blir dypt skuffet når han finner ut at skolen innebærer å sitte stille og skrive med fyllepenn. Bram (Coen van Overdam) hadde forventet at de skulle lære kinesisk og hieroglyfer og hvordan man bygger en rakettbuss. Lærer Fisk (René Groothof) har tretti års erfaring med barn, og vet at slike bråkmakere er uhelbredelige.

Historien har en nærhet til barnesinnet som er nesten transformerende. Å se filmen er som å være barn igjen: Flua i vinduet er mye mer moro enn mattetimen, hvis vi ikke hadde sakser ville frisører måttet rive hår i stedet, jeg vil ikke si unnskyld – det var han som var dum. Det hele virker lettbeint til du innser at Bram styrter ned i en eksistensiell krise før han har mistet alle melketennene. Konstant negativ tilbakemelding uten at han føler han har gjort noe galt leder ham mot en dyp depresjon. Hjerteskjærende øyeblikk følger en håpløs situasjon, men forløsningen blir utrolig mye deiligere av det.

Bram selv er svært velspilt, både av den norske stemmen og den nederlandske kroppen. Også Katja Herbers, som spiller Brams mor, gjør en minneverdig rolle. Hun er revet mellom sitt ansvar for at sønnen skal kunne tilpasse seg slik de andre barna gjør, og den uendelige gleden han sprer ved bare å være seg selv.

Etter “Ernest og Celestine” er dette glatt den beste barnefilmen i år. Animasjonen av Brams mange fantasiflukter er strålende varierte, og den norske dubbingen er fullkommen. Noen scener kan trekke litt ut, men det hele er morsomt for både barn og voksne hele veien, så det gjør ikke stort. “Hva sier du da?” spør lærer Fisk når han belønner Bram for det harde arbeidet. “YESS!” svarer Bram.

Det aller beste er at det ikke stilles noen diagnose. Bram flyter over av iver og nysgjerrighet som i blant går ut over konsentrasjon og i blant utover bordet i form av hva det nå enn var i det veltbare glasset. Han har personlighet og karakter, ikke en forkortelse laget av fremmedord, og løsningen er ikke å fikse defekten hans. Lærer Fisk må vokse, og Bram må kanskje vokse litt han også.

Stort mer er det ikke å si om denne filmen, som er basert på en bok av den nederlandske forfatteren Tamara Bos. Det er nok ikke så mange uten egne barn som kommer til å se den, men vi får håpe at den neste utdanningsministeren har seksåringer i huset. For da får vedkommende se en bra film.

Share Button