2
Den snille massemorderen

Tittel:
Den tyske legen
Sjanger:
Drama, Thriller
Varighet:
1 t. 33 min.
Aldersgrense:
11
Skuespillere:
  • Àlex Brendemühl
  • Diego Peretti
  • Guillermo Pfening
Regissør:
Lucía Puenzo

“La oss lage en film om Josef Mengeles dølleste periode i livet.”

Etter annen verdenskrig flyktet den tyske legen Josef Mengele til Argentina for å unngå det israelske etterretningsorganet Mossad – eller annen form for jødeforfølgelse, for den saks skyld. Ifølge denne filmen var han en snill mann, over gjennomsnittlig interessert i menneskelig biologi. Ifølge Wikipedia var han djevelen sjøl – en mann som stekte jøder og testet hvor mye press skallene deres tålte før de knuste – alt angivelig i vitenskapens ånd.

“Den tyske legen” – filmen, altså – har store problemer med å skildre denne Wikipedia-djevelen. Er det samme fyr?

Det virker i hvert fall ikke slik, for han representerer både høflighet og ydmykhet som en skalkeskjulets manifestasjon der han yter service og hjelper stakkarer i trøbbel på bygda i Argentina. En yngre jente kalt Lilith (slapp av, “True Blood”-fans – hun er temmelig harmløs, om enn litt kortvokst) faller i smak og familien tar Mengele imot med intetanende armer.

Er det nå Mengele tar fram torturinstrumentene sine og forsøker å forlenge søte Lilith, kanskje?

Neida, ikke helt. “Den tyske legen” vil nemlig ikke fortelle noe særlig mer enn at Mengele for en stakket stund var en grei fyr. Ikke egentlig en overraskelse med tanke på hva som ventet massemorderen om Mossad fikk klørne i ham. Det var nok lurt å være grei i en periode. Men som underholdingssulten – eller lærevillig – kinogjenger kan man saktens lure på hvorfor denne delen av Mengeles liv har blitt filmatisert, istedenfor den langt mer interessante konsentrasjonsleirtiden eller veien til toppen (les: bunnen).

Svelger man valget kan man selvsagt forsøke å finne interessante aspekter med det som er igjen. Filmen er streit nok den, med anstendige bilder, passende stemninger og ålreite skuespillerprestasjoner. Animasjoner foreligger også, men de trenger vi ikke å prate om.

Men alt i alt: En kjedelig film om en snodig, men grei fyr. Det burde vært en høyinteressant film om en helt forjævlig type, som kanskje – i etterpåklokskapens lys – har delte meninger om all ugagnen han foretok seg under krigen. Dét hadde vært kinofilm, det.