Derfor koser vi oss med tortur

De fleste av oss setter pris på en god film. Og de fleste av oss kan peke på hvorfor vi setter pris på nettopp den filmen. Men hvorfor i all verden setter noen pris på å se folk bli torturert og drept på utenkelig vis på en skjerm?

Grunnene er mange. Og infløkte.

La oss først dra en parallell til virkeligheten: Hvis det skjer en voldsom trafikkulykke i nordgående kjøreretning på E18 vil trafikken også bli hemmet i sørgående retning. Folk sakker farta ganske enkelt for å kunne få et potensielt glimt av grusomhet.

Glenn Sparks, kommunikasjonsprofessor ved Purdue University, sier at denne nysgjerrigheten skyldes en medfødt egenskap hos mennesker – vi vier ekstra mye oppmerksomhet til avvik i hverdagen. Dette gjøres instinktivt fordi fare i seg selv er et avvik, forklarer Sparks. I den trygge hverdagen vi lever i er blod, gørr og vold store avvik for de aller fleste. Teorien henger altså på greip, også fordi de mest grusomme filmene er store avvik fra gjennomsnittsfilmen. Hvis man utelukkende er ute etter nye inntrykk stiller grøssere rett og slett ganske sterkt.

Blod og gørr er altså avvik fra hverdagen. Og det burde jo gjøre susen, bare det. Trenger man virkelig den grafiske volden i tillegg?

Det som er fint med vold er at vold ikke bare avler vold. Men adrenalin. Og for myndigheter må det være mye mer gunstig at ens befolkning sitter i en kinosal enn at den basehopper fra Eiffeltårnet. Spenningen og adrenalinet gjør dessuten at følelser – selv gode og vonde – forsterkes en stund etterpå. Dette kalles «the excitation transfer process» eller begeistringsoverføring på norsk. På denne måten kan altså en voldsom film fungere som følelseskatalysator i etterkant – på godt og vondt.

Likevel kan man bruke seg selv som eksempel og si at “jeg liker jo ikke sånne voldsomme filmer i det hele tatt, så teorien stemmer ikke for alle”. Sparks påpeker her at vi er forskjellige; noen er flinkere til å filtrere bort ubehagelige inntrykk enn andre. Ubehagelige inntrykk kan for eksempel være den bittelitt for høye temperaturen i rommet. Eller den ufattelig irriterende merkelappen på underbuksa som kiler på rumpa. Eller borret som sakte bores inn i skallen til seriemorderens uheldige offer.

En ganske annen grunn til å se på grusomme filmer er at jo mer grusom en film er – desto flere kalorier forbrenner man mens man ser på. Multitasking, det!

Men i mitt tilfelle må jeg si at det er luksus med adrenalinkick …

… mens jeg sitter på ræva og spiser popkorn.

 

Kilder:
www.dailymail.co.uk
www.psychcentral.com

Share Button