2
Det skal godt gjøres å lage noe tåpeligere

Tittel:
Flukt
Sjanger:
Action, Eventyr
Varighet:
1 t. 25 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Ingrid Bolsø Berdal
  • Isabel Andreasen
  • Milla Olin
  • Tobias Santelmann
  • Hallvard Holmen
Regissør:
Roar Uthaug

Roar Uthaugs “Flukt” kunne vært så mye bedre enn den ble. For utviklingen i denne filmen er utelukkende tåpelig.

Vi skal tilbake til Ødegård-tida, perioden rett etter Svartedauen, og nærmere bestemt 1363. Norge var preget av lovløshet etter at store deler av befolkningen fikk byller på kroppen og døde av sjukdom. Få torde å ta beina fatt og flytte på seg – røvere og kåte voldtektsmenn lurte i enhver busk.

Men én familie søkte landeveien, trolig i jakten på bedre kår. Det ble snarere nokså forsmedelig – familien havnet nemlig i de drepende klypende til en gjeng banditter, anført av en usminket Ingrid Bolsø Berdal i rollen som Dagmar. Eldstedattera Signe (Isabel Andreasen) ble spart fra øksa og heller tiltenkt en rolle som oppdrettsinnretning for en sinna og brutal bandittkjerring hvis aller største ønske er å bli mamma. Tjohei.

Filmens beste øyeblikk kommer imidlertid idet regissør Roar Uthaug forsøker å forklare hvorfor Dagmar på død og liv vil bli mamma. Men det er et lite blaff av et lysglimt, og det drukner i en patetisk helhet. Forsøket på å leke “Apocalypto” med en pubertal jente som den flyktende – etter hvert noe dødelige – er kanskje godt. På samme måte som om jeg kunne gjort et godt forsøk på å klatre opp en vertikal betongvegg uten hjelpemidler. Det er nemlig ideen som er dårlig.

I tillegg er regien rufsete. De linjene skuespillerne leverer ville i halvparten av tilfellene blitt stoppet av troverdighetsfilteret mitt. Så dette var i grunnen relativt skuffende.