4
Dette er tøv – på høyt nivå

Tittel:
Attack the Block
Sjanger:
Action, Alien, Komedie
Varighet:
1 t. 28 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • John Boyega
  • Nick Frost
  • Jodie Whittaker
Regissør:
Joe Cornish

Vi har sett alienfilmer i alle former og fasonger. Fra de skikkelig skumle og klaustrofobiske til de totalt helsprøe.

Jeg vil likevel påstå at dette er første gangen vi opplever en alien-invasjon sett gjennom øynene på en haug med engelske ungdomsgangstere.

Moses og gjengen hans gjør det engelske ungdomsgjenger ser ut til å gjøre best. De bedriver herværk, raner tilfeldig forbipasserende mens de forsøker å overtale sine respektive foreldre om at de bedriver uskyldige ting som fotball. Likevel er det duket for en gjeng med usannsynlige helter når en komet med en liten, men vilter skapning plutselig kræsjer ned i deres nabolag.

For med denne følger det flere, og flere, og flere. Og plutselig må hele nabolaget gå sammen for å slå tilbake invasjonen.

Jeg vet hva du tenker. For et ufattelig tøvete konsept. Og jo, det er ganske tøvete. Men dette er tøv på høyt nivå, med både gigantisk glimt i øyet og hyllest til en eldgammel filmsjanger og en noenlunde realistisk ungdomskultur i overraskende godt samspill. Men når jeg sier at det er overraskende godt, så er det bare fordi at det å blande sammen disse sjangrene kunne resultert i noe som var rent søppel fra oven. Dette er ikke det.

Likevel faller romvesen-elementene litt sammen i skyggen av et veldig godt skuespill framført av naturlige ungdommer. Replikkene sitter som støpt med helt ufattelige obskure slænguttrykk som tidvis hagler. Skuespillerene imponerer i den blandede rollen som gangstere og helter, og spesielt protagonisten Moses (spilt av John Boyega) glimrer som knallhard gategutt med et potensielt hjerte av gull.

Manuset, skrevet av Joe Cornish, som tilfeldigvis også regisserer, sitter som støpt, og det er ikke underlig at han med stor suksess gikk videre til å skrive manuset til “På Eventyr med Tintin: Enhjørningens hemmelighet”. Balansen mellom karikaturene av wannabe-badasses og vanlige ungdommer er veldig bra. Det føles aldri helt realistisk, men det føles ikke latterlig heller, og dette tilgir at handlingsforløpet i seg selv ikke er spesielt nytenkende eller overraskende. Kanskje det eneste jeg har å utsette er mangelen på følelser når en og annen venn blir revet fra hverandre, men dette er småpirk.

Dessverre er ikke romvesenene like stilige. Det første romvesenet ser ut som noe rett ut av en 80-talls hjemmelaget produksjon, og de påfølgende monstrene er dessverre litt for dataanimert for denne ydmyke filmanmelders smak. Selv om konseptet i seg selv er interessant nok (Uten at jeg kommer til å avsløre for mye) så er det noe leketøys-aktig over dem, og de fungerer aldri noe særlig som et skremmemoment.  Joda, noen scener er spektakulære nok, men aldri som noe annet enn ren action.

Denne filmen vil nok falle mye bedre i smak hos de av oss som liker vittige og intelligente dialoger krydret med litt blod og gørr av både jordiske og utenomjordiske arter. Men for den virkelige romvesen-puritaneren vil den nok aldri nå helt opp med sin enkle historie, og uskumle monstre.

Share Button