6
Dette kan du ikke gå glipp av

Tittel:
Jurassic Park
Sjanger:
Eventyr, Science fiction
Varighet:
2 t. 7 min.
Aldersgrense:
11
Skuespillere:
  • Sam Neill
  • Laura Dern
  • Jeff Goldblum
  • Richard Attenborough
  • Joseph Mazzello
  • Ariana Richards
Regissør:
Steven Spielberg

Garantert gåsehud fra filmen åpner og helt frem til rulleteksten. Dette er et fantastisk gjensyn med en ikonisk klassiker, men trenger vi egentlig dinosaurer i 3D?

Nok en klassiker har blitt forvandlet til et 3D-spetakkel. Tidligere var det “Titanic” og nå er det “Jurassic Park” sin tur. Trenger vi egentlig dette eller kunne vi bare ha fått en nyoppusset versjon på kino for sitt 20-årsjubileum?

Jeg skal tilstå at jeg ikke er noen stor tilhenger av 3D, og jeg oppfattet det ikke som at denne effekten bidro med så fryktelig mye nytt til filmopplevelsen. Ble det et dypere bilde med flere detaljer? Absolutt. Denne effekten kommer riktignok best frem i de stille scenene hvor karakterene stirrer i skrekkblandet fryd på de mirakuløse skapningene, mens de mer actionfylte scenene ikke nødvendigvis hadde den samme dybden i bildet. Men mest av alt førte 3D-effektene til at skapningene ble virkeligere.

Årsaken til hvorfor jeg satt med gåsehud i kinosalen skyldes antakeligvis at jeg aldri har sett filmen på kino før. Jeg var fem år da den først kom på kino i 1993, men dette er likevel en av mine første filmopplevelser. Etter å ha sett filmen på VHS hadde jeg selvfølgelig mareritt i flere år etter bilscenen, men filmen gjorde jo også et stort inntrykk på meg. Denne filmen ble et symbol på hvor fantastisk filmmediet er; den viser hva som er mulig.

Her har for eksempel Steven Spielberg laget en illusjon om hva som vil skje hvis mennesker lever sammen med dinosaurer. Filmen kan være en kritikk av kloning og forskere som leker Gud med skapelsesprosesser, og denne filmen fremstår som et skrekkeksempel på hvor ille det kan gå.

Filmen forteller også historien om Alan Grant som utvikler seg fra å mislike barn til å tre inn i en farsrolle for barna Lex og Tim. Det er en fantastisk innpakning og dette er Spielberg på sitt beste. Dette aspektet gir filmen noe ekstra; noe ektefølt midt i filmens overnaturlige setting. Mye har skjedd siden 1993 og jeg må tilstå at jeg savner denne formelen. Mange filmer ser i dag ut til å ha en dollarseddel fremfor et hjerte i senteret, og det blir vanskelig å bry seg om disse filmene. Er “Jurassic Park” en blockbuster som i sin tid skulle hamstre inn penger? Absolutt. Men den er mye mer enn bare det. Den har en kjærlig kjerne som mange blockbustere mangler i dag.

En annen, og mye større del, av årsaken til gåsehudeffekten er John Williams sin nydelige komposisjon for filmen. Dette er noe av det nydeligste han har gjort etter min mening. Mer enn 3D-effektene er det hans musikk som gir dinosaurene liv. Den illustrerer menneskers reaksjoner og beundring i deres første møte med skapningene, og det er gjennom filmmusikken og lyder at skrekken virkelig griper tak i oss.

Trenger vi dinosaurer i 3D? Jeg syntes ikke det. Filmen fungerte glimrende sånn som den var. Det er tross alt en blockbuster-klassiker, og den trenger ikke en gjenopplivning for å passe vår tid med pengemaskiner av 3D-satsinger. Men det å se denne filmen på kino med oppfrisket estetikk er virkelig en fantastisk opplevelse. Det var gåsehud fra filmens illevarslende åpning og helt frem til rulleteksten dukket opp. Alle burde rett og slett bare komme seg til kinosentrene til helgen. Dette kan dere ikke gå glipp av.