4
Dialogbasert kveld

Tittel:
Himmelen over Havanna
Sjanger:
Drama
Varighet:
1 t. 35 min.
Aldersgrense:
Tillatt for alle
Skuespillere:
  • Isabel Santos
  • Jorge Perugorría
  • Fernando Hechavarria
  • Néstor Jiménez
  • Pedro Julio Díaz Ferran
Regissør:
Laurent Cantet

Det er spennende med filmer som utspiller seg i løpet av én eneste kveld. Det er sabla lett å leve seg inn i dem.

I løpet av én kveld blir vi nemlig kjent med en aldrende gjeng cubanere som alle har opplevd – og fortsetter å oppleve – en kjip nedgangstid. De har alle sine forhistorier å fortelle, samtidig som de alle har kjent hverandre siden ungdommen.

Til tross for at det som fortelles er noe de alle veit fra før av, i og med at de kjenner hverandre godt, føles mimringa helt autentisk og naturlig. De begynner alle å dra på åra, så det er kanskje ikke så rart.

Filmen finner stort sett sted på et hustak i Havanna, der de fem gamle vennene sitter og drikker, røyker og mimrer. Havanna ligger som et vakkert og sjarmerende bakteppe, dog ikke akkurat velstående. Kveld glir inn i natt og viser oss hvordan Havanna glir over fra business til pleasure i bakgrunnen.

Samtaleemnene har også en fin overgang, som kler det kommende mørket godt. Fra trivelig ungdomstidsmimring kommer vennene inn på mer alvorlige temaer. Cuba har ikke akkurat en lysende fortid, men ei heller en lysende fremtid i sikte. Vennenes forskjellige valg har ført dem til forskjellige steder i livet, men de har alle måttet forholde seg til kulturell og politisk sensur. Dette skapte problemer for enkelte av vennene, som gjorde at de måtte ta skjebnesvangre valg for både seg selv og andre. Alt dette bringes frem i lyset på en seig, men spennende måte.

Filmen er et interessant karakterdrama for den tålmodige. Samtidig gir den et tilsynelatende autentisk førstehåndsskildring av hvordan det er å ha vokst opp på Cuba og forholdt seg til nasjonal og internasjonal politikk derfra. Hvis man tar med seg litt grunnleggende cubansk historie inn i kinosalen, kan dette være en enda bedre opplevelse.

Uansett er filmen særdeles velspilt og -skrevet.

Den er i seg selv en tur til Cuba – helt uten å forurense eller å måtte betale CO2-kvote.