2
Dødfødt snø

Tittel:
Død snø 2
Sjanger:
Action, Komedie, Zombie
Varighet:
1 t. 40 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Vegar Hoel
  • Kristoffer Joner
  • Martin Starr
  • Stig Frode Henriksen
  • Ingar Helge Gimle
Regissør:
Tommy Wirkola

Annen runde “Død snø” er like råtten som zombie-nazistene den handler om.

“Død snø” var et friskt, om enn blodig, innslag i den norske film-faunaen i 2009. Men så var det dette med måtehold, da.

I “Død snø 2” er nazi-zombiene og splatter-effektene tilbake. De har sågar tatt med seg regissør Tommy Wirkola (rett fra Hollywood) & co. også.

Handlingen begynner der eneren slapp: Vegar Hoels ulykksalige fjellentusiast, Martin, flykter fra nazi-zombiene han og vennegjengen vekket bare timer tidligere, etter å ha funnet en slump med nazigull under hyttegulvet. Naziene søker hevn, og ikke bare over Martin. Snart er nazi-zombiene på fremtog for å fullføre det grusomme oppdraget de var i gang med da de møtte sine skjebner i Annen verdenskrig.

Martins flukt og påfølgende retur til samfunnet gir håp om en fornøyelig opptur. Fra det øyeblikket han slår på tråden til den amerikanske nerdegruppa Zombie Squad går det aller meste lukt ned i nazi-dassen.

Den neste timen er nemlig utelukkende viet sløye splattereffekter, dårlige kjenningsreplikker, flaue “Star Wars”-referanser og andre mislykkede forsøk på å gjøre noe i grensetraktene severdig ut av denne filmatiske likhaugen av dårlige ideer.

Det er en ærlig nok sak at Wirkola og hans kumpaner satser på å lage grindhouse og B-film, men det trenger ikke resultere i B-vare av den grunn.

Kristoffer Joner skal få litt kudos for sin rolle som uheldig zombiekompis. Utover det er det svært lite som kan omtales i positive ordelag. Martin Starr og hans Zombie Squad-kumpaner er den verste amerikanske inngripen i norsk kultur siden Steven Van Zandt. Tommy Wirkola legger all sin energi i blod og effekter, og lar historie, dialog og øvrig manus fare som en syltynn unnskyldning for den heftige blodsutgytelsen.

Enkelte påfunn er riktignok morsomme og velplasserte, i henholdsvis åpningsminuttene og avslutningen. Men hva hjelper to skiver med gourmetloff når pålegget i mellom er grønnmuggen servelat?

For å ta matmetaforen et skritt videre: Det er på tide at du hører på morra di, og ikke inntar et gram av dette dødfødte snøfnugget.

Share Button