4
Drøyere enn Borat

Tittel:
Bruno
Sjanger:
Komedie
Varighet:
1 t. 21 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Sacha Baron Cohen
  • Gustaf Hammarsten
  • Clifford Bañagale
Regissør:
Larry Charles

Lot du deg provosere over Borat? Eller var du en av alle de som lo deg skakk i hjel? Uansett – “Bruno” er verre.

Den østerrikske, homoseksuelle fashionreporteren, Brüno (Sacha Baron Cohen), sitter innledningsvis fint i det og på første rad på motevisninger over hele Europa. Hans behagelige tilværelse blir imidlertid lagt i grus som følge av en noe vågal prototyp på en “up and coming” borrelåsdress. Både dressen og Brünos karriere innen motebransjen blir skrinlagt – hvilket blir et tungt nederlag for fashionentusiasten.

I likhet med Borat, reiser Brüno deretter til USA for å prøve lykken der. Ikke som motereporter, men muligens som alt annet som under de rette omstendighetene kan lede deg til kjendisstatus. Filmbransjen, talkshowbusinessen, samt veldedighetsarbeid. Og på den lange, tunge veien, blir han også konfrontert med sin seksuelle legning. Han må omvendes og bli heterofil – først da kan han bli “world famous”.

Det som fremdeles ikke er nevnt, men som utvilsomt må nevnes, er filmens omhyggelige presentasjon av Brünos sexliv. Allerede tidlig i filmen blir vi matet med levende bilder av Brüno og hans pygmékjæreste Diesel – i full akt. Og det de kaller en vanlig kosekveld, er for oss en kinoopplevelse vi sent vil glemme, for ikke å snakke om en innføring i alternative voksenleketøy. Og dette var bare beskrivelsen av én kort sekvens. Jeg sier ikke mer.

Filmen “Bruno” er med andre ord ikke et utelukkende pent syn for øyet. Det hele blir en snodig øvelse i hakeslepp og gapskratting om hverandre. For morsomt er det. Og likevel helt ytterst på kanten av hva vi kan tolerere. Og sånn sett treffer filmskaperne ganske bra.

Apropos ‘bra’: I motsetning til “Borat” klarer Sacha Baron Cohen og hans crew denne gangen å opprettholde intensiteten mot slutten filmen. De spiller hele tiden på nye tangenter, og Brüno blir dermed ikke stående og spole på ett og samme sted. Hvilket egentlig ville vært veldig rart, siden mulighetene er såpass mange.

På tross av at filmen ikke varer så altfor lenge, blir man nok likevel god og mett av den. Dette var mer grensesprengende enn antatt, og dermed også drøyere enn den meget kontroversielle Borat. Spørsmålet jeg sitter igjen med nå er: Hva blir det neste?

Share Button