3
Dyrene i Afrika, og alt de har å gjøre

Tittel:
Madagaskar 3: Full rulle i Europa
Sjanger:
Animasjon, Eventyr, Familie, Komedie
Varighet:
1 t. 33 min.
Aldersgrense:
Tillatt for alle
Skuespillere:
  • Ben Stiller
  • Chris Rock
  • David Schwimmer
  • Jada Pinkett Smith
  • Sacha Baron Cohen
  • Jessica Chastain
Regissør:
Eric Darnell, Tom McGrath, Conrad Vernon
Norske stemmer:
  • Christoffer Staib
  • Bård Tufte Johansen
  • Anders Hatlo
  • Robert Stoltenberg
  • Trond Fausa Aurvåg
  • Lena Kristin Ellingsen

Den lite troverdige “Madagaskar”-gjengen er tilbake. Hurra.

Jeg minnes vagt å ha sett dem før. Flykte fra Afrikas knusktørre savanne. I et hjemmesnekra apestyrt fly, eller noe. Bygd av pingviner som er lei alt maset om at ikke de kan fly. Eller vent – var det andre veien? Jeg husker nesten ingenting.

Heller ikke denne gangen finnes det markante knagger å henge historien på. Alex, Marty, Melman og Gloria er lei av savannelatskapen og vil tilbake til dyrehagen i New York. Der var de stjerner, og blitsregnet haglet over dem. Men hvordan reise jorda rundt uten pingvinenes labile flyvemaskin. Pingvinene har nemlig stukket av gårde med det, til Monaco for å spille bort masse penger (!).

Våre fargerike venner svømmer dermed til Monaco for å finne igjen pingvinene. Der venter imidlertid en hardbarka og udødelig skadedyrbekjemper, og hun har ingen problemer med å anse Afrika-besøket som potensielt skadelig.

Og dermed får vi en intens biljakt og en flukt vekk fra Monaco – i et tog, selvfølgelig stappfullt av sirkusdyr.

Dette er bare innledningen, og den høres muligens lang ut. Men den er faktisk unnagjort i en fei. Det føles i hvert fall sånn. For her skjer alt før man vet ordet av det. Tempoet er så høyt at et barn umulig kan få med seg alt – i hvert fall ikke i tillegg til popcorn og flyvende bakgrunnslemurer i 3D.

Når det er sagt tror jeg også humoren stort sett går hus forbi filmens fremste målgruppe. Undertegnede så filmen på førpremiere i en barnespekket kinosal. Jeg registrerte raskt at jeg var den som lo mest. Og det uten å le særlig mye. Humoren er nemlig langt fra like pågående som den optimalt sett burde vært, og karakterene er langt fra like morsomme som for eksempel Sid fra “Istid”-filmene.

Dette bringer oss jo fram til det faktum at en av Norges mest populære komikere, Dagfinn Lyngbø, er mannen bak Sids stemme. Og selv om det er mange ålreite norske stemmer på plakaten – Robert Stoltenberg og Anders Hatlo, som vanlig, fungerer blant annet veldig fint – så er det ingen som evner å utgjøre en konstant morsomhet. Bård Tufte Johansen er temmelig blek som sjiraffen Melman. Han er nemlig ikke seg sjøl lik. Det er imidlertid Dagfinn Lyngbø som Sid, Thomas Giertsen som eselet i “Shrek”-filmene, og også Åsleik Engmark som Timon i “Løvenes konge”. Det er dét som funker.

En liten dubbepreken der.

Når historien er så som så og humoren treffer som den gjør, er det godt at animasjonene er – om ikke virkelighetsnære – svært imponerende, spesielt siden ting går så himla fort. Det finnes i tillegg en uforklarlig oversikt i alt som skjer, trass i den kaotiske innramminga. Det skaper en nødvendig tilfredshet rundt enkelte nøkkelscener, men er selvfølgelig ikke i nærheten av nok til å bringe filmen opp mot et anstendig terningkast.