5
Ekte vare

Tittel:
Ex Machina
Sjanger:
Science fiction, Thriller
Varighet:
1 t. 48 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Domhnall Gleeson
  • Oscar Isaac
  • Alicia Vikander
  • Chelsea Li
Regissør:
Alex Garland

En av årets beste filmer er laget i Norge.

At norske medier ikke har kastet seg over det faktum at en Hollywood-film har skutt scener i Norge, attpåtil med en svensk skuespiller i tittelrollen, er et mysterium. Norsk natur på internasjonal film, liksom.

Det kan selvfølgelig ha noe med å gjøre at “Ex Machina” er en relativt liten produksjon, laget på knapper og glansbilder (eller 12 millioner dollar som de kaller det i Hollywood), og bare har semikjendiser som Oscar Isaac og Domhnall Gleeson i hovedrollen.

At “Ex Machina” sannsynligvis blir stående som den beste sci-fi-filmen i år (med unntak av denne lille julefilmen), og at Oscar Isaac sannsynligvis er det nærmeste vi kommer en ny De Niro, betyr jo tross alt lite når Nina Dobrev forlater “The Vampire Diaries”.

“Ex Machina” handler i alle fall om programmereren Caleb, som blir tildelt æren av å teste den kunstige intelligensen sjefen hans har hjemmesnekret. “Sjefen” er i Calebs tilfelle Nathan, en spissfindig einstøing med tisifra bankkonto og bopel ute i (den norske!) villmarken. Den kunstige intelligensen viser seg å ta form av en smellvakker kvinnelig robot ved navn Ava, som Caleb raskt finner tonen med. Litt for raskt for Nathans smak, skal det vise seg. For jo nærmere Caleb og Ava kommer hverandre, desto mer blir det klart at ingenting er som det virker i Nathans gudsforlatte rede.

Filmer som “Ex Machina” er sjelden vare, og ikke bare fordi den har svelget de kjipe insentivordningene vi stiller med her til lands. Mest av alt fordi den er en original og ekstremt engasjerende sci-fi-thriller med drøy nerve og mesterlig utførelse.

Mer burde egentlig ikke sies. “Ex Machina”  belønner manglende kjennskap til den. Har du sett traileren, har toget allerede kjørt. At den regidebuterende manusveteranen Alex Garland (“28 Days Later”) har laget en film som kombinerer den moralske tvetydigheten fra “Blade Runner” med pulsutslagene David Fincher pleier å levere, burde imidlertid ikke forbli en hemmelighet.

Og ja, den har mer ved seg enn å være “Her” på steroider.

Skuespillet imponerer også stort. Den sentrale troikaen bestående av Gleeson, Isaac og svenske Alicia Vikander leverer alle rolleprestasjoner som kunne gått rett inn som pensum hos de fleste teaterhøyskoler. Spesielt Isaac imponerer, slik han har til vane å gjøre, som iskald og ustabil misantrop. Vikanders menneskeliggjøring av Ava, der skuespill og effekter kommer sammen i skjønn forening, fortjener også en fjær i hatten.

“Ex Machina” fortjener å spise kirsebær med de aller største i sjangeren. For i motsetning til intelligensen den omhandler, er “Ex Machina” definitivt ekte vare.