4
Elektriske – nå også på kino

Tittel:
Marcus & Martinus - Sammen om drømmen
Sjanger:
Dokumentar
Varighet:
1 t. 26 min.
Aldersgrense:
Tillatt for alle
Skuespillere:
  • Marcus Gunnarsen
  • Martinus Gunnarsen
  • Kjell Erik Gunnarsen
  • Jon Leiulfsrud
Regissør:
Daniel Fahre

Dokumentarfilmen om Marcus og Martinus er god. Sjokkerende, sådan.

For la oss være ærlige: “Marcus & Martinus – Sammen om drømmen” kunne vært så dårlig den bare ville, og det ville ikke betydd noe. Uansett hvor overfladisk, glanspolert og fort unnagjort “Sammen om drømmen” hadde vært, ville den solgt billetter bare i kraft av å handle om Marcus og Martinus Gunnarsen fra Trofors, Norgesenerne i tyveri av ungpikehjerter og tilhørende markedsføring.

Nå er ikke bare Marcus & Martinus å se på cd-plater, plakater, pennaler, armbånd, tatoveringer, capser, mobilfutteral og drikkeflasker (jeg tullet ikke med markedsføringsbiten), men også i kinosalen.

De siste årenes kinodokumentarer om OneDirection og Justin Bieber har vist at dokumentarer om popstjerner ikke alltid setter artistisk integritet på toppen av prioriteringslista. Og selv om «Sammen om drømmen» ved nærmere ettersyn egentlig er litt overfladisk, glanspolert og fort unnagjort, kunne regissør Daniel Fahre også gjort langt mindre – og sluppet unna med det. For fansen hadde det holdt med en sniktitt backstage.

Istedet har Fahre laget en fullverdig og i høyeste grad severdig dokumentar om pop-tvillingene som inntar Skandinavia med et tempo vi ikke har sett maken til siden aprildagene i 1940. “Sammen om drømmen” er et underholdende, hyggelig og til tider overraskende personlig innblikk i verdenen til to helt vanlige tenåringsgutter som tilfeldigvis har solgt titusenvis av plater.

Dokumentaren er smart oppbygget. Det hele begynner minutter før Marcus & Martinus skal på scenen i Oslo Spektrum for første av to omganger 12. november i fjor. Deretter stilles klokka tilbake, og vi får en (litt for) kjapp oppsummering av guttas inntreden i popbransjen og veien derfra til Spektrum. Underveis velger regissør Fahre ut nøkkeltrinn fra karrierestigen å roe det hele ned på (mest prominent er nervøsiteten før VG-lista-showet på Rådhusplassen i 2015).

At filmen gasser forbi det massive markedsapparatet de to guttene har i ryggen, og ikke problematiserer problemstillingen om barn som popprodukter i stor grad, er forventet. Den hinter imidlertid til det. Filmens desidert beste del er når friksjonen i oppladningen mot Spektrum tar seg til – når konsertene kommer tett, og yrkessjarmørene møter egen popularitet i døra gjennom timelange signeringer og endeløse intervjuer. Martinus føler han drar mesteparten av lasset, Marcus vil mest av alt tilbake til fotballbanen på Trofors.

Det er i disse sekvensene «Sammen om drømmen» imponerer mest, i skildringen av det sterke samholdet, og det periodiske fraværet av det, som har gjort guttene i stand til å takle overgangen fra skolegården til scenen. Både Marcus og Martinus byr villig på seg selv, i med- og motgang. De er sin egen dokumentars store styrke. Regissør Fahre går en hårfin balansegang her, men er aldri en inntrenger i guttenes privatliv utover det rollen hans tillater. Pappa Kjell Erik får også filmens viktigste birolle, som tvillingenes mest umiddelbare støtteapparat. Det gir dokumentaren varme.

Det er i det hele tatt morsomt og interessant å følge Marcus og Martinus fra blåøyde 10-åringer til 15-årige popstjerner, selv om man skulle ønske at man slapp litt lenger inn backstage.

Share Button