3
Film med identitetskrise

Tittel:
The Tall Man
Sjanger:
Grøsser, Thriller
Varighet:
1 t. 46 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Jessica Biel
  • Jodelle Ferland
  • Stephen McHattie
  • William B. Davis
Regissør:
Pascal Laugier

Noen filmer sliter med å finne seg til rette i én sjanger. Slik som denne filmen. “The Tall Man” veksler mellom to spesifikke sjangre, men lider faktisk ikke av det. Hadde bare fremføringen vært mer presentabel.

Jessica Biel har aldri helt kommet på min gode kant, men dama veier opp for alt hun tidligere har gjort ved å mestre en tung og dramatisk rolle i denne filmen. Biel spiller Julia Denning, en dame som er godt likt i den lille, isolerte byen hun er lege i. Selv om Julia er godt likt, så er det noe annet som byen ikke liker. Noe har tatt mange av barna i byen, og hva det enn er har fått kallenavnet “The Tall Man”. Denne mørke høye skikkelsen dukker opp på natten og snapper barna rett ut fra de trygge sengene deres, og nå står Julias sønn for tur …

Ja, det kan høres ut som både en thriller og en grøsser, og den er formet som begge sjangrene. I første del av filmen får vi servert noe som ligner en fartsfylt grøsser, men tempoet avtar halvveis ut i filmen og glir over til å bli en mer bedagelig thriller. Begge halvdelene fungerer greit nok, selv om filmen hadde fått en tydeligere struktur og en klarere agenda om den hadde fokusert på å holde seg i én sjanger.

Det ligger en historie i bunnen på denne kjelen, som for øvrig putrer på svak varme gjennom hele spilletiden. Uten å røpe for mye, er den tidvis maskert. Men når tvisten kommer frem, så kan du se tilbake og si at du skjønte det hele tiden. Uten at du lyver, faktisk. Om det er veldig bra for filmens del, skal jeg ikke utdype.

Den hyggeligste overraskelsen er at Jessica Biel gjør en fremragende rolle som moren, hvis verden ramler sammen når skikkelsen tar sønnen hennes. Hun viser endelig at hun klarer å mestre en rolle hvor hun må spille på mange strenger, og det har jeg savnet i de mange kjedelige rollene hun har tatt for seg tidligere.

Men selv om hun endelig spiller en gjennomført god rolle, så er hun veldig alene. Birollene ikles av, det som fremstår som, en gjeng med amatører. Og karakterene hun har rundt seg får aldri noe godt fotfeste i historien. Regissør/manusforfatter Pascal Laugier virker å ha mer fokus på å forvirre og mislede, fremfor at han sikrer en trygghet i historien og en tydelig rød tråd gjennom filmen. Når filmen er slutt blir jeg sittende igjen med en følelse at filmen fortalte meg en flott historie på en veldig knotete og kaotisk måte.