3
En ganske kjedelig kvartett

Tittel:
A Late Quartet
Sjanger:
Drama
Varighet:
1 t. 45 min.
Aldersgrense:
Tillatt for alle
Skuespillere:
  • Christopher Walken
  • Philip Seymour Hoffman
  • Catherine Keener
  • Mark Ivanir
  • Imogen Poots
Regissør:
Yaron Zilberman

“A Late Quartet” er kanskje av interesse for klassisk musikk-entusiaster, men for omtrent alle andre er den bare kjedelig.

Når det eldste medlemmet i den berømte kvartetten The Fugue får diagnosen parkinson bestemmer han seg for å legge opp. Denne avgjørelsen setter i gang en rekke konflikter innad i gruppen som står i fare for å splitte dem opp.

Kvartetten består av førstefiolinisten Daniel (Ivanir), andrefiolinisten Robert (Seymour Hoffman), hans kone og fiolinist Juliette (Keener) og cellisten Peter som rammes av parkinson (Walken). Det er vanskelig å føle mye sympati for disse karakterene, utenom Walken hvis hans slitne ansikt er det eneste verdt å følge med på. Verst av alt er kranglefantene Daniel og Robert, med deres pompøse ego og lite respekt til overs for andre. Selv dattera (Poots) til Robert og Juliette, som forelsker seg i Daniel, begynner brått å sutre og bitche over forsømmet oppdragelse og fraværende mor. Vær så snill, hun fortjente et klask i ansiktet.

Alle karakterene har bare interesse for deres eget liv, men den eneste som tilsynelatende har rett til å påføre tilskuerne sånt er enkemannen Peter. Det kunne vært en interessant film hvis vi fulgte cellisten nærmere med kampen mot sykdommen.

Filmen er som en kamuflasje hvor den gjemmer seg bak Beethovens Opus 131. Akter hvor enhver karakter får tid til å lufte et problem. Klassisk musikk-entusiaster finner muligens mer verdi i filmen og deres koblinger til Opus 131, men for folk flest vil det mest sannsynlig gå hus forbi. Komponister og deres uforglemmelige verk kan være fantastisk på film. Om du vil se en god film rundt dette anbefales “Amadeus” på det høyeste. Hvis kunstverk skal hylles, ikke lag et langtråkig et. “A Late Quartet” er 105 minutter lang. “Amadeus” er 160. Likevel oppleves “A Late Quartet” som mye, mye lengre og like uendelig som Beethovens musikkstykke fremstår.

Jeg ser hva filmen prøver på. Men den er så fryktelig kjedelig, med noen grusomt kjedelige karakterer som er så opphengt i egen intellektualitet, at det er umulig å bli ordentlig engasjert. Walken er fantastisk der han underviser oss og tar oss med inn i musikkens verden, men han klarer ikke å bære denne filmen alene.

Les også anmeldelsen av “One Direction”.
Les også anmeldelsen av “Før midnatt”.

Les også anmeldelsen av “Riddick”.

Les også anmeldelsen av “De tøffeste gutta”.