6
En gledens dag for norsk film

Tittel:
Hodejegerne
Sjanger:
Thriller
Varighet:
1 t. 38 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Aksel Hennie
  • Nikolaj Coster-Waldau
  • Synnøve Macody Lund
Regissør:
Morten Tyldum

Norsk film har hatt et miserabelt år. Årets Amanda-utdeling understreket det omhyggelig. Nå – rett i etterkant av Amanda – kommer prisvinner nummer én: “Hodejegerne”.

Når dét er sagt – er det ikke litt rart at en film som har premiere bare én uke etter utdelingen, ikke er nominert til priser eller i det hele tatt en deltakende kandidat? Slik er det jo i USA og Oscar-utdelingen. Der kommer jo alle de store filmene rett rundt, før og etter utdelingen, hvilket for øvrig alltid viser seg å være svært strategisk.

Jeg stemmer for utbedret Amanda-utdeling! Og jeg kommer sikkert til å skrive noe om det snart …

Over til morgendagens premierefilm: “Hodejegerne”. Det er knyttet store forventninger til filmen, ikke bare fordi Jo Nesbø står bak historien, men også fordi den har navn som Aksel Hennie og Nikolaj Coster-Waldau i hovedrollene. Sistnevnte er kanskje ny for mange, men han har en markant rolle i HBOs storsatsning “Game of Thrones” – og han er virkelig bra! Jeg spår en lysende framtid.

Men ja, la oss se på Nesbøs historie. Den handler om Roger Brown, en mann som jobber innen rekrutteringsbransjen, men som egentlig bruker jobben mest som skalkeskjul for tyveriene han bruker fritiden på. Ja, han stjeler kostbare kunstmalerier fra folk han har kartlagt i forbindelse med rekutteringsjobben. Smått genialt.

Men så treffer Roger Brown den danske storsjarmøren Clas Greve. Dansken har nylig sagt opp sjefsjobben i et hollandsk tracking-firma og er tidligere elitesoldat med bred erfaring. Han har et svært verdifullt maleri i sin nye leilighet i Oslo. Og Roger øyner millioner av kroner.

For min del lyser varsellampene noe voldsomt når vi ser på Clas Greves innholdsrike CV. Men Roger har som sagt penger i sikte og begir seg ut i det han om kort tid vil angre på.

Det gjør ikke saken noe bedre at Rogers kone har en affære på gang med den røffe dansken.

Jeg setter som regel krav til sjangeren. For at en komedie skal innfri er det essensielt at filmen er morsom. For at et drama skal fungere synes jeg det er viktig at historien er gripende. Nå er det snakk om en reinspikka thriller. (Joa, den grenser muligens mot actionthrilleren, men likevel.) Da stilles det store krav til graden av spenning.

Og spenning er ikke så lett. Ta Liam Neeson-filmen “Taken” for eksempel. Ganske spennende, men historien er åpenbar. Det som skjer, skjer i tråd med seerens forventinger.

Slik er det ikke i “Hodejegerne”. Ikke bare er den spennende, men for oss som ikke har lest boken, er det ekstra intenst da det er umulig å vite hva som skjer videre. Hvordan skal dette gå? Og jeg føler nesten den samme frykten jeg ser i Aksels Hennies øyne, når denne elitedansken jager ham med svære, skumle bikkjer og nymotens trackingutstyr. Nesten uten opphold.

Mitt krav til thrilleren er med andre ord oppfylt. Historien, hånd i hånd med den filmatiske gjennomføringen, sørger for nettopp det. Ulidelig spennende!

PS! Filmen skal angivelig vises på kino i alle Europas land, bortsett fra Hviterussland.