4
En litt annerledes zombiefilm

Tittel:
Warm Bodies
Sjanger:
Komedie, Romantikk, Zombie
Varighet:
1 t. 38 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Nicholas Hoult
  • John Malkovich
  • Rob Corddry
  • Teresa Palmer
  • Dave Franco
  • Analeigh Tipton
Regissør:
Jonathan Levine

Unge Nicholas Hoult baner seg vei i Hollywood. Denne gangen som stormforelsket zombie.

Vi ser stadig nye forsøk på gode zombiefilmer. Og hver gang ser vi ørsmå nyanser eller forbedringer, nye valg av målgruppe og kanskje til og med endringer som bryter med “historiske fakta” – eller i det minste det vi kjenner fra før. Akkurat som med vampyrene, hvis regjeringstid på lerretet nå er nokså slutt.

Kanskje det nå er zombienes tur. “Warm Bodies” er nemlig ikke den eneste store zombieproduksjonen i år; til sommeren sprinter selveste Brad Pitt fra de kjøttetende døde i “World War Z”. Og AMCs TV-serie “The Walking Dead” er mer populær enn noen gang tidligere. I tillegg er serien “Zombieland” – som baserer seg på filmen med samme navn – rett rundt hjørnet. Joda, jeg tror nok zombienes regjeringstid er over oss. Spørsmålet er hvor lenge det varer.

I “Warm Bodies” utforskes nye zombiemuligheter. For når Nicholas Hoults zombie, R, spiser hjernen til en fyr ser han vedkommendes minner. Blant disse minnene finnes en Kristen Stewart-aktig blondine, og vips så er R forelsket. Beleilig nok befinner kvinnemennesket seg like ved der kjærestens hjerne brytes i stykker som tørt brød, og R velger noe overraskende å beskytte henne mot sine zombievenner. Med et svært begrenset ordforråd lover han henne å ikke spise henne, samt beskytte henne mot framtidige trusler.

Forholdet utvikler seg, og R viser seg å være nokså sjarmerende. Dette er nok det snåleste tilfellet av Stockholm-syndrom jeg har sett på film noen gang, men skurkens intensjoner er imidlertid gode. Og historien utvikler seg til å bli varm og nesten rørende. Det er relativt sjelden jeg arresterer meg selv i å tenke hva venter du på? Hopp til køys med henne, da! Men det gjorde jeg her.

Dette er et morsomt avvik fra standard zombiehelvete, et avvik andre filmskapere – spesielt innenfor komediesjangeren – kanskje kan dra lærdom av. Å bryte opp og endre på såpass tykt innrammede myter og eventyr er en spennende formel. Tommy Wirkola gjorde jo noe liknende med Hans og Grete-eventyret. Og Quentin Tarantino har for så vidt gjort noe av det samme, riktignok med historiske fakta. For den vordende filmskaper – det finnes utallige historier man kan modifisere mildt – eller endevende, for den saks skyld.

“Warm Bodies” er på sitt beste der den gjør akkurat dette. Utover selve zombieforkludringen er filmen nokså standard i både oppbygging, filmatisk gjennomføring og på resultat. Den skal ha for at den også leverte snev av spenning og skrekk, men alt i alt er det ingen gedigen filmopplevelse.

Men nå har vi i hvert fall én film for dem som vingler mellom romantisk komedie og zombiefilm – om de i det hele tatt finnes.