5
En ny guilty pleasure

Tittel:
Transformers: Age of Extinction
Sjanger:
Action, Alien, Eventyr
Varighet:
2 t. 45 min.
Aldersgrense:
11
Skuespillere:
  • Mark Wahlberg
  • Stanley Tucci
  • Kelsey Grammer
  • Nicola Peltz
  • Jack Reynor
  • Titus Welliver
Regissør:
Michael Bay

Michael Bays siste Transformers-kapittel er om mulig enda dummere enn hans forrige. Men den er også bedre.

“Age of Extinction” er undertittelen – og ja, vi snakker selvfølgelig om transformium-aliens’a som stort sett har skjult seg på jorda siden lenge før menneskeheten. Nå ønsker menneskeheten å bli kvitt dem alle, en gang for alle. Det er oss eller dem – hva ellers?

Autobot-sjefen Optimus Prime er fremdeles ikke helt uskadeliggjort. Men han jaktes på av et effektivt statsautorisert(?) bøddelteam – et team som imponerer med både macho ytre og skåltomt indre, hvilket egentlig ikke gjør filmen noen tjenester.

Heldigvis for bøddelteamet – for øvrig kalt Cemetery Wind – er de fleste andre mennesker også temmelig hule på innsiden. Men det er greit, for de ser i hvert fall bra ut. Dah.

Det er utrolig nok våre transformerende venner som utviser mest sjel. For dem er menneskehet og utrydning begreper man ikke ser svart-hvitt på. Og hvis man plutselig står i gjeld til Mark Wahlberg … Vel – an autobot always pays his debt.

På tvers av naturlig habitat oppstår nok en allianse mellom mennesker og aliens. Det vil si, mennesker og Optimus Prime. Og ferden mot en bedre verden har sjelden vært mer severdig. “Transformers: Age of Extinction” fortsetter åndelig sett der forgjengerne slapp, men imponerer enda mer hva gjelder action og visuell formidling. La oss bare si det slik: Når Mark Wahlberg og de andre menneskene blir kastet opp i lufta fordi autboten de sitter i må transformere for å unngå en dødelig hindring, og blir tatt imot igjen av metalliske hender på størrelse med et hoppeslott – da er det jaggu godt scenen er i slow motion.

Også når Mark Wahlberg rusler ut av et lite romskip som nettopp styrtet i en jordboers bil, for deretter å snakke forsikring med jordboeren, er det lov å la seg imponere over hvor upåaktet hen det er lov å være på film.

En av årets største blockbustere er langt ifra smart eller genial, men det har heller aldri vært planen. “Age of Extinction” er akkurat så plastepisk som regissør Michael Bay har sett for seg, med akkurat så mange unødvendige actionseksvenser som en gjennomsnittlig kinogjenger kan ønske seg og med replikker som i beste fall kunne hamlet opp med Mummitrollets. Humoren er som regel altfor mye, men som en eller annen fotballspiller sa en gang: “Jeg kan skyte ti ganger høyt over så lenge det neste skuddet sitter i krysset.”*

Kall det gjerne lavmål – dette er i så fall helskrudd lavmål, formidlet på et vis brorparten av øvrige actionregissører bare kan drømme om.

*Det er neppe et korrekt sitat. Men det var vel noe i den duren ..?