5
En ny stjerne er født

Tittel:
Star Wars: The Force Awakens
Sjanger:
Action, Eventyr, Science fiction
Varighet:
2 t. 15 min.
Aldersgrense:
12
Skuespillere:
  • Harrison Ford
  • Carrie Fisher
  • Mark Hamill
  • Daisy Ridley
  • John Boyega
  • Oscar Isaac
  • Adam Driver
Regissør:
J.J. Abrams

Begeistringen er ikke helt udelt, men definitivt stor.

Lengselen etter stjernekrig nådde raskt sitt klimaks da Walt Disney kjøpte opp Lucasfilm i 2012. Nye filmer ble raskt annonsert og valg av regissør og skuespillere av mange applaudert. Solide folk – også kjenningene fra 70- og 80-tallet – ble samlet, ikke bare for å sparke liv i en sovende kjempe, men også for å reise kjerringa etter en trilogi så forsmedelig at store deler av fanskaren brøt med sin religion og begynte å leve normale voksenliv.

Nå spørs det om ikke disse har rotet fram sine gamle lyssabler igjen, for troen på nirvana har aldri vært større.

Noen tiår etter at Luke Skywalker, Han Solo og prinsesse Leia ordnet fred og ro i galaksen langt, langt borte, står de alle foran nok en trussel: The First Order, ledet av unge, ukarismatiske General Hux og den hissige Kylo Ren, begge på kommando fra en snåling ved betegnelse Supreme Leader Snoke. Nåden er sped i deres klanderverdige selskap.

Auraen er langt koseligere rundt Stormtrooper-desertøren Finn og skraphandler-baben Rey, som smått tilfeldig finner sammen under kaotiske omstendigheter. Rey fant nemlig en droide ute i Jakku-ørkenen som bærer på et svært verdifullt skattekart – der selve skatten er Luke Skywalkers nye bostedsadresse. Ja, for Luke har gått i skjul. Den siste jediridder, mannen som kan bringe Kraften i balanse, har lekt gjemsel med både lyse og mørke krefter i en årrekke.

For hvis du tror at The First Order bare driver med utvikling av nye planetariske supervåpen, tar du feil. De gjør også sitt ytterste for å ta universets siste jediridder av dage, for deretter å være sikret total dominans over galaksen.

“Star Wars: The Force Awakens” er kanskje tidenes største enkeltstående kinobegivenhet. Og det har ingenting å gjøre med hvorvidt filmen er ålreit eller ei. Følelser fra forrige århundre er plutselig i sving igjen, anført av eufori og eventyrlyst, men med fremmedfrykt like bak. Nostalgien legger seg som et varmende teppe over det hele. Regissør J.J. Abrams vet å spille på strengene.

La oss bare avklare én ting først som sist: En heftig film, dette er. For det er vel det du egentlig lurer på.

Her er det tett mellom spreke actionsekvenser og det legger ingen demper på stemningen at slaget for eksempel står mellom selveste The Millenium Falcon og et hundretalls TIE-fighters. Nå kan vi også i langt større grad glede oss over lyd og bilder som yter farkostene etterlengtet rettferdighet. Action og drama avløses på nostalgisk vis av betimelig humor, og det er en glede å kunne meddele at balansegangen er god. Bidragsyterne er også flere.

Men så er forventningene også høye. Alt annet enn 20 i stil blir fort litt skuffende. En og annen skuffelse er med andre ord uungåelig så lenge du tar med deg et forventningslass på størrelse med det filmen faktisk fortjener. Rollefigurer mangler nyanser, tilfeldigheter mangler godt innsalg og trusselbilder mangler varighet. Slike ting som blir litt småteit når helheten fremstår som relativt uteit. Det føles litt ødeleggende når veien er såpass kort til enda mer glede og moro.

De færreste hadde nok tatt i bruk klageretten om “The Force Awakens” varte enda lenger, nettopp for å utbrodere de blankeste tøystykkene. Men trøsten får være at flere filmer er på vei, at nyintroduserte rollefigurer har bred appell og at begynnelsen på fortsettelsen mildt sagt er tett på eventyrlig.