3
En overkommelig promp

Tittel:
Doktor Proktors prompepulver
Sjanger:
Familie, Komedie
Varighet:
1 t. 27 min.
Aldersgrense:
7
Skuespillere:
  • Kristoffer Joner
  • Atle Antonsen
  • Ingar Helge Gimle
  • Emily Glaister
  • Eilif Hellum Noraker
  • Linn Skåber
Regissør:
Arild Fröhlich

Jeg skulle likt å kjenne til Jo Nesbøs inspirasjonskilde. Da hadde jeg konsekvent unngått den til middag. Den er svært potent.

“Har de laga film om det også nå?” hører man stadig når gamle konsepter finner veien til storskjermen. Nå har de altså laget film om det eldste konseptet hittil: Promping. Det skal sies at “Doktor Proktors prompepulver” i utgangspunktet er en bok. Men først og fremst er den likevel en fis – en lang fis med ganske god produksjonsverdi og innsats.

Lise (Emily Glaister) bor i en tilsynelatende supertrivelig forstad. Vi befinner oss i et fantasi-Norge på 80-tallet. Det er et slikt land man ofte ser for seg når man leser en lite selvhøytidelig barnebok. Det er også et slikt land der et par menn per hundre innbyggere har tittelen “oppfinner”. Eksentrisme fremtrer enda hyppigere.

Lise har svært få venner helt til sjarmtrollet Bulle (Eilif Hellum Noraker) plutselig dukker opp. Han ikler seg rollen som sprøtt enebarn enormt bra. Hvis Karius og Baktus noen gang skulle adoptert, så måtte det blitt han.

Sammen treffer de oppfinneren Doktor Proktor (Kristoffer Joner) og prompepulveret hans. Barna insisterer på at pulveret har enorm markedsverdi, og da er vi igang. En stilig rival i Atle Antonsens skikkelse gjør livet vanskelig – slik det skal være.

Likevel er det ting som ikke henger sammen like godt som de burde. Enkelte ingredienser har trolig blitt rørt inn for at filmen ikke skulle skille seg for mye fra boka. Strengt tatt var det ikke tid til dem. Prompingen tar nemlig en god del tid.

Heldigvis blir tarmgassen skildret på en forholdsvis delikat måte. Vi blir gang på gang påminnet om at den er både lukt- og innholdsløs. Dens sterkeste egenskap er å være fremdrift (!). Så potente er fisene.

Det eneste som kan måle seg med fjertenes storhet er musikken. Atle Antonsens slue skurk har ikke bare en flink skuespiller å støtte seg på. Musikken er minst like bærende. Om bare historien hadde vært like stødig …

“Doktor Proktors prompepulver” er den beste fisen jeg har vært utsatt for. Det er ikke noe å skryte av. Men det er slettes ikke verst heller.

Share Button